NY DOKTORGRAD
Innsyn og omtale av straffesaker
 |
En offentlig strafferettspleie har tradisjonelt vært betraktet som en rettssikkerhetsgaranti for tiltalte. Tiltalte kan ikke fritt velge bort publikum og offentlig innsyn gjennomføres i dag ofte mot tiltaltes ønske. Nye mediers muligheter til å offentliggjøre og spre opplysninger fra straffesaker kan volde tiltalte ubehag under saksbehandlingen og besvær med resosialisering etter at dom har falt. Avhandlingen drøfter hvor langt samfunnskollektivets interesser kan begrunne innsyn og omtale med moderne referatteknikker dersom tiltalte ønsker rettergang for lukkede dører.
En offentlig rettergang blir i avhandlingen betraktet som et kommunikasjonsinstrument mellom fagjurister (dommere) og lekmenn (publikum). Offentlige retterganger skal bidra til å reprodusere, legitimere og utvikle rettssystemet. Prinsippet om en offentlig strafferettspleie tjener dermed en nøkkelfunksjon for rettsstaten, og det må kreves sterke grunner for å begrunne avvik fra normen.
Tiltaltes rett til en rettferdig rettergang og rett til personvern kan etter omstendighetene både begrunne og fordre lukkede dører eller referatbegrensninger. Avhandlingen viser hvordan Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen innskrenker den nasjonale friheten til å regulere publikums adgang til innsyn og omtale av straffesaker. Det blir også drøftet hvor langt det eksisterer, eller burde eksistere, mer spesifikke begrensninger i publikums adgang til innsyn og omtale i straffesaker i nasjonal rett.
Avhandlingen peker på konkrete mangler i den nasjonale reguleringen av adgangen til innsyn og omtale av straffesaker. Det blir for eksempel argumentert for at det bør gis alminnelig rett til innsyn i rettsbøker i straffesaker og at det bør etableres hjemmel for å forby elektronisk referat i sanntid og sanntidsdiskusjoner av straffesaker på internett. Det argumenteres også for å utvide fotoforbudet til vitner, fornærmede og soningsfanger og for å løsrive straffehjemmelen for krenkelser av fotoforbudet fra rettergangsstraff-instituttet.
Personalia:
Ragna Aarli er cand. jur. og cand. philol. med hovedfag i massekommunikasjon og kulturformidling fra Universitetet i Bergen. Avhandlingen er skrevet i stilling som doktorgradsstipendiat ved juridisk fakultet der hun også har arbeidet som universitetslektor og i dag er engasjert som forsker. Aarli er medlem av Medieansvarsutvalget.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
12.11.2009, kl. 15:15. Oppgitt emne: Personvernet innenfor offentlig rettergang og nye former for massekommunikasjon
Sted: Jussbygget, Magnus Lagabøtes plass 1, Auditorium 2
Tidspunkt og sted for disputasen:
13.11.2009, kl. 10:30, Jussbygget, Magnus Lagabøtes plass 1, Auditorium 2
Kontaktpersoner:
Ragna Aarli, tlf: 55589552/45425964, epost: ragna.aarli@jur.uib.no
Mediekontakt Sigrid Sulland, tlf. 55 58 69 00 (a), e-post: sigrid.sulland@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for juridiske fag. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.