NY DOKTORGRAD
Kirurgisk behandling av håndleddsbrudd
 |
”Operative treatment of distal radius fracture. A clinical and experimental study”
Håndleddsbrudd er det hyppigst forekommende bruddet hos mennesker. Tidligere ble alle disse bruddene behandlet med gips, uansett hvor kompliserte bruddene var. I de senere år har et økende antall av disse bruddene blitt operert. Enten med en ekstern fiksatør (ytre fiksasjonsramme) eller åpen operasjon med fiksering av bruddet vha. plater og skruer. Dette har gitt betydelig bedre resultater.
Avhandlingen er en systematisk studie av ulike kirurgiske behandlingsmetoder ved brudd i distale radius (håndleddsbrudd). Studien presenteres i fem artikler (delarbeider).
I de to første arbeidene, som var randomiserte, prospektive multisenter-studier, ble resultatene man oppnådde ved bruk av en egenutviklet ekstern fiksatør (Dynawrist) analysert. Denne fiksatøren er utviklet ved ortopedisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus.
I den første studien ble Dynawrist sammenliknet med den mest brukte eksterne fiksatøren (statisk overbroende). Sluttesultatene var like gode eller bedre med Dynawrist, og i tillegg var rehabiliteringsperioden betydelig kortere ved bruk av denne.
I artikkel nr. to ble den egenutviklede fiksatøren sammenliknet med en relativt ny ekstern fiksatør (ikke-overbroende), hvor pasienten i likhet med den egenutviklede fiksatøren kunne bevege håndleddet under behandlingsperioden. Det var ingen forskjell i resultatene, hverken funksjonelt eller anatomisk.
Da man begynte å operere radiusbrudd var det stort sett eksterne fiksatører som ble benyttet. I det tredje arbeidet ble de funksjonelle og anatomiske resultatene, som ble oppnådd ved å operere de mest kompliserte bruddene med plater og skruer, analysert. Resultatene var betydelig bedre enn det man ser ved tradisjonell behandling.
I det fjerde arbeidet ble håndledds- og underarmsfunksjonen til pasienter som var tilhelet med stor feilstilling etter gipsbehandling analysert. Disse pasientene ble behandlet med korreksjonsoperasjon, slik at normal stilling i håndleddet ble gjenskapt. Pasientene fikk gjennomgående betydelig bedring av funksjonene, men ikke til samme nivå som de hadde før skaden (ikke så bra som i den uskadede hånden.) De hadde også gjennomgående dårligere resultater enn det man oppnår med god operativ primærbehandling.
I det femte arbeidet ble de biomekaniske egenskapene til seks ulike implantater som brukes ved operasjon av håndleddsbrudd analysert. En egenutviklet testmodell ble brukt. I denne studien ble det påvist at en av de ”gamle” og fremdeles mye brukte metodene var biomekanisk sett betydelig dårligere enn de nyere metodene.
Arbeidet utgår fra Institutt for Kirurgiske fag ved Haukeland Universitetssykehus.
Personalia:
Yngvar Krukhaug (f.1969) er cand.med. fra Universitetet i Bergen (1997) og spesialist ortopedisk kirurgi. Han arbeider som overlege ved traumeseksjonen, ortopedisk klinikk, Haukeland Universitetssykehus.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
04.12.2008, kl. 15:15. Oppgitt emne: “Instabilitet i distale radioulnarledd. Funksjonell anatomi, årsaker og behandling”
Sted: Store Auditorium, Haukeland Universitetssykehus, 3. etg., Sentralblokken.
Tidspunkt og sted for disputasen:
05.12.2008, kl. 10:15, Store Auditorium, Haukeland Universitetssykehus, 3.etg., Sentralblokken.
Kontaktpersoner:
Yngvar Krukhaug, epost: yngvar.krukhaug@helse-bergen.no
Mediekontakt Therese Marianne Istad, tlf. 55 58 91 70 (a), e-post: therese.istad@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for medisinske og odontologiske fag. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.