NY DOKTORGRAD
Hvordan erobret fiskene havet?
 |
”Physiological and molecular mechanisms of oocyte hydration in an evolutionary old teleost, Atlantic herring (Clupea harengus).”
Temaet for doktorgraden gjelder de fysiologiske betingelsene for at fisk gjennom evolusjonen har kunnet etablere seg som en dyregruppe i havet. Studiene fokuserer på mekanismen for hvordan eggene før gyting opptar vann. Hos marine fisk skjer et kraftig vannopptak (hydrering) i eggene før de forlater morfisken ved gyting. Dette er en nødvendig tilpasning for at egget skal overleve i det salte sjøvannet som osmotisk trekker vann ut igjen. Vannet blir således en livsnødvendighet for egget, og hydreringsmekanismen er en betingelse for at fiskene har kunnet etablere seg i havet.
Hos fiskearter som legger egg på bunnen (bentiske egg), utgjør vann ca. 70% av eggets vekt, mens egg som flyter i vannsøylen (pelagiske egg), har et vanninnhold på over 90%. Forskjellene mellom bentiske og pelagiske egg med hensyn til mekanismen for vannopptaket er ikke klarlagt selv om det er kjent at både uorganiske salter og frie aminosyrer dannet fra nedbrytning av plommeprotein er involvert som drivkrefter for vannopptaket.
Egg fra sild (bentiske egg) har vært brukt som modell for studiene i dagens doktorgrad. Sild tilhører en gruppe fisk (Clupeiformes) som var blandt de første til å etablere seg i havet tidlig i Kritt Perioden. Egg og oocyter fra sild ble undersøkt med hensyn på de viktigste uorganiske salter, samt frie aminosyrer og deres opphav fra plommeproteinet vitellogenin. Både vitellogeninet og dets gen er blitt sekvensert og karakterisert med hensyn på hvordan de bidrar i mekanismen for eggets vannopptak før gyting.
Sekvenserte vitellogeniner fra andre fisk er også blitt undersøkt for å avklare utviklingen av vitellogenin-molekylet samt dets rolle i hydreringsmekanismen i fiskeegget. Det ble vist at fiskeegg har flere kopier av vitellogenin. Ved bruk av tunge data-analyser ble genene kartlagt i henhold til fiskenes evolusjon. Resultatene av disse analyser stemte overens med de fossile funn for Clupeiformes. Resultatene viste også at en duplisering av vitellogenin gener fant sted hos fisk. Dette tillot de nye proteiner å få nye funksjoner, der dene ene kopi ble nedbrudt til frie aminosyrer (deltakelse i hydrering), mens den andre hovedsakelig nyttes som næring for embryoet. Den teoretiske modellen for duplisering av vitellogenin gener stemmer forbausende godt med det fossile materialet for når benfisk erobret havet, for rundt 55 millioner år siden.
Personalia:
Børge A. Kristoffersen ble født i 1970 i Haugesund og har vokst opp i Bergen. Han ble cand. scient. i biokjemi ved Universitetet i Bergen i 1998 og ble ansatt som stipendiat ved samme institusjon i 2002.
Tidspunkt og sted for disputasen:
11.04.2008, kl. 10:15, Stort auditorium, Høyteknologisenteret.
Kontaktpersoner:
Børge A. Kristoffersen, epost: borge.kristoffersen@bio.uib.no
Mediekontakt Mia Kolbjørnsen, tlf. 55 58 90 39 (a), e-post: mia.kolbjornsen@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for realfag. Avhandlingen er elektronisk tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.