NY DOKTORGRAD
Har ungdomsidrett betydning for fysisk aktivitet som voksen?
 |
”The Association Between Adolescent Experiences of Physical Activity and Leisure-time Physical Activity in Adulthood: A 10-year Longitudinal Study”
Fysisk aktivitet har vært et politisk satsningsområde i Norge de senere årene, men det er likevel svært få studier som omhandler endring av fysisk aktivitet (nivå) fra tidlige ungdomsår og over i voksen alder. Avhandlingen undersøker betydningen av å oppmuntre unge til å delta i fysisk aktivitet i oppveksten.
Arbeidet er basert på en langtids studie (”Voksen i år 2000”- VITT) av 924 ungdommer i Hordaland fylke som har svart på spørreskjemaer over en tiårs periode. De samme temaene er tatt opp fra 13-års alder i 1990 til 23-års alder i år 2000.
Resultatene viser betydelig individuell variasjon i hvordan fysisk aktivitet ble opprettholdt i ungdomsperioden og inn i voksen alder. De fleste typer av aktivitet viste nedgang i løpet av perioden, men nedgangen stoppet opp omtrent ved 19-årsalderen for så å flate ut til 23. Guttene hadde størst nedgang i aktivitetsnivå. Nedgangen var minst i friluftslivsaktiviteter og styrketrening.
Resultatene i avhandlingen tyder på at det å være organisert i idrett tidlig, delta i organisert idrett over tid samt å tilegne seg erfaring i flere ulike typer av fysiske aktiviteter i ungdomsårene bidrar til økt fysisk aktivitet som voksen. En av årsakene til dette kan være at det i oppveksten etableres gode treningsvaner som gir en varig effekt. Gruppen av inaktiv ungdom kan betraktes som en høyrisiko gruppe, da resultatene viste at særlig gutter som er inaktive tidlig utgjør en spesiell risiko for lav aktivitet senere.
Det var betydelige kjønnsforskjeller i sammenhengene mellom fysisk aktivitet i oppveksten og senere aktivitet. Mens deltakelse i organisert idrett i ungdomsårene ser ut til å bety mest for menns fysiske aktivitet ved 23 år, virker det som om en positiv opplevelse av kroppsøving i skolen er viktigere for senere aktivitet hos kvinner. Hovedforskjellen på disse to arenaene er at organisert idrett er frivillig mens kroppsøving er obligatorisk. Likevel har hovedandelen av ungdom positiv holdning til faget. Kroppsøving har derfor potensiale til å kunne påvirke unges engasjement i fysisk aktivitet senere i livet.
Hemil-senteret ved Universitetet i Bergen er ansvarlig for undersøkelsen som ledes av Professor Bente Wold.
Personalia:
Lise Kjønniksen, f. 1969, kommer fra Lyngdal. Hun er Cand. Polit fra Høgskolen i Nord Trøndelag. I perioden 2003-2008 har hun vært doktorgradsstipendiat ved Hemil-senteret, Psykologisk fakultet, ved Universitetet i Bergen. For tiden er hun ansatt som høgskolelektor ved Høgskolen i Telemark.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
24.11.2008, kl. 16:15. Oppgitt emne: Betydningen av fysisk aktivitet og idrett for mental helse blant barn og ungdom: Hva sier forskningslitteraturen?
Sted: Auditorium 130, Det psykologiske fakultet, Chrisitesgt. 12, 1.etg.
Tidspunkt og sted for disputasen:
25.11.2008, kl. 10:15, Auditorium 130, Det psykologiske fakultet, Chrisitesgt. 12, 1.etg.
Kontaktpersoner:
Lise Kjønniksen, epost: lise.kjonniksen@hit.no
Mediekontakt Therese Marianne Istad, tlf. 55 58 91 70 (a), e-post: therese.istad@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for psykologi, utdanning og helse. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.