NY DOKTORGRAD
Ugyldighet ved formuerettslige disposisjoner
 |
”Ugyldighet ved formuerettslige disposisjoner. Analyser av begrepsbruk, strukturer og argumentasjonslinjer i den avtalerettslige ugyldighetslære.”
Avtalerettslig ugyldighet har tradisjonelt særlig vært forbundet med viljesmangler, for eksempel at en avtalepart svikaktig er blitt forledet til å inngå en avtale. Avhandlingens formål er med utgangspunkt i et alminnelig ugyldighetsbegrep å gi et bidrag til en mer nyansert forståelse av ugyldighet og ulike begrensninger i den alminnelige avtalefriheten.
Ugyldighet analyseres fra tre ulike perspektiver: Fra partsperspektivet analyseres ugyldighetsregler som særlig har til formål å beskytte en av avtalepartene. De klassiske ugyldighetsgrunnene som man finner i den norske avtaleloven fra 1918 hører til her. Avhandlingen legger vekt på å få fram sammenhenger mellom de klassiske ugyldighetsgrunnene, som knytter seg til viljes- eller tilblivelsesmangler, og den nyere bestemmelsen i avtl. § 36 som i særlig grad knytter seg til om det vil virke urimelig å gjøre avtalen gjeldende på grunn av dens innhold. Avhandlingen søker også å gi bidrag til rasjonalisering av den urimelighetsstandarden som avtl. § 36 gir anvisning på.
Fra statusperspektivet analyseres begrensninger i avtalefriheten som er knyttet til bestemte statuskategorier, eksempelvis forbrukerlovgivning som stiller minstekrav til avtalers tilblivelse eller innhold. Denne typen begrensninger reiser enkelte særskilte problemstillinger, for eksempel om det kan gjelde rettsmisbruksbegrensninger knyttet til å påberope seg denne typen beskyttelse.
Fra samfunnsperspektivet analyseres begrensninger i avtalefriheten begrunnet i allmenne samfunnsinteresser. Avhandlingen tar sikte på, gjennom analyser av rettspraksis og enkeltspørsmål, å klargjøre betydningen av å skille mellom ugyldighet i parts- og samfunnsperspektivet.
Avhandlingen er basert på analyser først og fremst av norsk og nordisk rettskildemateriale. I tillegg foretas en del sammenligninger med tysk rett, som den nordiske avtaleretten historisk sett kan sies å ha sitt utspring fra.
Personalia:
Hilde Hauge tok juridisk embetseksamen ved Universitetet i Bergen i 1997. Hun har jobbet som advokatfullmektig og dommerfullmektig i perioden 1997-2001. Fra 2001 har hun vært ansatt ved Juridisk fakultet, Universitetet i Bergen, hvor hun nå har stilling som førsteamanuensis.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
09.10.2008, kl. 15:15. Oppgitt emne: ”Gjennomføres avtalerettslig innholdssensur best gjennom preseptivitet, generalklausuler eller offentligrettslige forbud?”
Sted: Auditorium 2, Jussbygget, Magnus Lagabøtes plass 1, Bergen.
Tidspunkt og sted for disputasen:
10.10.2008, kl. 10:15, Auditorium 2, Jussbygget, Magnus Lagabøtes plass 1, Bergen
Kontaktpersoner:
Hilde Hauge, telefon: 55 58 95 36, epost: hilde.hauge@jur.uib.no
Mediekontakt Therese Marianne Istad, tlf. 55 58 91 70 (a), e-post: therese.istad@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for juridiske fag. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.