NY DOKTORGRAD
Fordeling og fortolkning i grunnskolens spesialundervisning
 |
”Meget er forskjellig men noe blir problem. En sosiologisk studie av spesialundervisningens institusjonelle praksis.”
Studien belyser ulike sider ved måten man i skolen oppfatter og kategoriserer problemer som elever møter, og hvilke faktorer som påvirker rekruttering av elever til spesialundervisning i grunnskolen. Utgangspunktet er at statistikken viser stor variasjon mellom ulike skoler og kommuner når det gjelder omfang av spesialundervisning. Spesialundervisning er et kommunalt ansvar, og Opplæringsloven gir et stort rom for lokalt skjønn i beslutninger om iverksetting av spesialundervisning. Studiens empiriske grunnlag er 70 samtaleintervjuer med foreldre, lærere, skoleledere, PP-tjeneste og skoleadministrasjon i åtte skoler i fire norske kommuner. Kommunene som deltok i studien hadde ulikt omfang av elever på spesialundervisning, fra 4 % til 16 % av elevene. Et sentralt funn i studien er at slike forskjeller i hovedsak handler om ulike ressursfordelingsmodeller i kommunal skoleforvaltning. Det er det stor likhet mellom skolene og kommunene når det gjelder hvor mange elever som mottar ulike former for støttetiltak, men i noen skoler defineres slike tiltak som en del av den ordinære opplæringen og i andre skoler som spesialundervisning. Selve ressursfordelingspraksisen bidrar dermed til å konstruere kategoriseringer av hva som skal defineres som spesialpedagogiske og allmennpedagogiske tiltak.
Jenter som møter problemer i skolen taper kampen om oppmerksomhet. Om lag 2/3 av elever som får spesialundervisning er gutter. Gutter som møter problemer i skolen blir utsatt for mye negativ synlighet og stigmatisering. Lærerne oppfatter problemdefinerte gutter som vanskelige, men samtidig som spennende og komplekse. Jenter, også de som fremviser betydelige læringsproblemer, oppfattes som snille, enkle og hardt arbeidende men ikke spesielt bekymringsvekkende. Mange av disse jentene når ikke opp i kampen om spesialundervisningsressurser.
Samarbeid mellom foreldre og skole om elever som får spesialundervisning gir foreldre liten innflytelse på innhold og fokus i barnas opplæring. Begrepene ”implementører” og ”klienter” er utviklet for å beskrive hvordan lærere oppfatter samarbeidet med foreldrene. Foreldre blir oppfattet som samarbeidsvillige dersom de på en positiv måte bidrar til å implementere skolens planer og tiltak i forhold til barna, for eksempel gjennom å følge opp på hjemmebane med tiltak som skolen har iverksatt. De mest lojale implementører blir oppfattet som partnere, mens foreldre som opponerer mot forståelsesmåter eller tiltak, lett blir mistenkeliggjort og i noen tilfelle sett som ”klienter”. Denne rollen handler om at foreldre blir sett som en del av, eller årsak til, elevens problem.
Personalia:
Ingrid Fylling (f. 1962) tok cand.politgraden ved sosiologisk institutt, UiB, i 1992. Siden 1994 har hun vært fast ansatt som forsker ved Nordlandsforskning i Bodø, og har arbeidet med en rekke prosjekter innenfor skolesosiologi og funksjonshemmingsforskning. Hun har for tiden permisjon fra Nordlandsforskning og er engasjert i stilling som førsteamanuensis i sosiologi ved Høgskolen i Bodø.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
16.06.2008, kl. 15:15. Oppgitt emne: "Hvordan kan vi forstå og forklare fordeling av spesialpedagogiske ressurser ut fra et klasse- og kjønnsperspektiv?"
Sted: Lite Auditorium, L.Melzers hus, Fosswinckelsgate 6 (SV-bygget)
Tidspunkt og sted for disputasen:
17.06.2008, kl. 10:15, Lite Auditorium, L.Melzers hus, Fosswinckelsgate 6 (SV-bygget)
Kontaktpersoner:
Ingrid Fylling, tlf. 75517426, epost: ingrid.fylling@nforsk.no
Mediekontakt Mia Kolbjørnsen, tlf. 55 58 90 39 (a), e-post: mia.kolbjornsen@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for samfunnsvitenskap og humaniora. Avhandlingen er elektronisk tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.