NY DOKTORGRAD
Bearbeidelse av sorg gjennom skriving
 |
”Å skrive sorgen – bearbeidelse av sorg. Prosessorientert skriving i møte med en fenomenologisk språkforståelse. En hermeneutisk fenomenologisk studie av skriving som sorgbearbeidelse hos etterlatte”.
Å miste en nærstående person ved død er en vond og omgripende erfaring. Avhandlingen belyser etterlattes erfaringer med skriving som redskap i sorgbearbeidelsesprosessen. Doktorgradsarbeidet omfatter oppbygging og iverksettelse av et skriveprogram som et ledd i sorgbearbeidelsen. 13 etterlatte kvinner og menn har i 5 måneder deltatt i skriving i gruppe og hjemme i dagbok, ut fra tildelte oppgaver og selvvalgte tema. Samtale i gruppen før og etter skrivingen ble lagt vekt på. Erfaring med skrivingen uttrykkes i innleverte rapporttekster underveis i skriveprogrammet og etter avsluttet program.
Elementer fra prosessorientert skriveteori står sentralt i skriveprogrammets oppbygging. Tankegods fra den tyske filosofen Lipps fenomenologi og den franske filosofen Ricoeurs hermeneutiske fenomenologi, legges til grunn i skriveprogrammet og utgjør også sammen med prosessorientert skriveteori det teoretiske fundamentet i diskusjonen av empirien. Analysen og tolkningsprosessen er inspirert av Ricoeurs tenkning.
Studien viser at den etterlatte erfarer at sorgen kan uttrykkes gjennom skriving. En utforskende, ekspressiv skriveform er en personlig uttrykksform som rommer sorguttrykket og kan gi avlastning ved selve uttrykket. Når den etterlatte skriver og forteller, utsetter hun/han seg for erfaringsinntrykk. Dette er en vond prosess, men også en lettelse. Det skapende i skriveprosessen bidrar til at skrivingen blir et redskap i bekjennelse og erkjennelse. Å skrive om minner frembringer en berikelse ved å skape en sammenheng, og ”minneskrivingen” bidrar til å opprettholde bånd til den som er borte, noe som anses som viktig.
Studiens resultater peker på at skriving knyttet til samtale i sorgskrivegruppen er særlig verdifullt i sorgbearbeidelsen. Å skrive i dagboken hjemme fremkommer som et verdifullt bidrag, men mye tyder på at å skrive hjemme uten samtale eller oppfølging, for enkelte kan være merbelastende. Resultatene tyder på at skriving kan være et bidrag, som et alternativ og/eller supplement i oppfølging og omsorg til etterlatte i sorg, men understreker nødvendigheten av oppfølging i forbindelse med skrivingen.
Professor Kari Martinsen har vært hovedveileder under doktorgradsarbeidet.
Personalia:
Bodil Furnes er født og oppvokst i Stavanger. Hun er utdannet sykepleier, har sykepleielærerutdanning fra Norges sykepleierhøyskole i Oslo, har Hovedfag i Helsefag og Cand. polit. grad fra Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen i 1997. Hun arbeider nå som universitetslektor ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag, Universitetet i Stavanger.
Tidspunkt og sted for disputasen:
28.03.2008, kl. 10:15, Auditorium 1, Bygg for Biologiske Basalfag, Haukeland Universitetssykehus.
Kontaktpersoner:
Bodil Furnes, epost: bodil.furnes@uis.no
Mediekontakt Mia Kolbjørnsen, tlf. 55 58 90 39 (a), e-post: mia.kolbjornsen@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for medisinske og odontologiske fag. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.