NY DOKTORGRAD
Finner mer ”norsk olje” i Utah og Pyreneene
 |
”Deltaic clinothems – Digital data capture, geometries, and reservoir implications”.
Det er vanskelig å produsere mer enn halvparten av oljen fra et reservoar. Bedre forståelse av reservoarets geologi er derfor nødvendig for å kunne øke utvinningen fra eldre felt i for eksempel Nordsjøen. Dette er lønnsomt for oljeselskapene, miljøsparende fordi infrastrukturen allerede er på plass, og derfor også ønskelig fra myndighetenes side. Avhandlingen etablerer nye metoder for å samle geologisk informasjon om reservoaret og kommer med anbefalinger for optimalisert produksjon.
Olje og gass befinner seg i porene til sedimentære bergarter som for eksempel sandsteiner. Disse sandsteinene ble for millioner av år siden avsatt som sedimenter i blant annet elvedelta, men er i dag utilgjengelige dypt begravd under havbunnen. Det er derfor nyttig å studere lignende avsetningsmiljøer tilgjengelige som blotninger på land, såkalte analoger. Disse inneholder ingen hydrokarboner, men kunnskapen om dem kan overføres til lignende avsetningsmiljøer som i dag er oljereservoarer. Økt geologisk forståelse øker dermed sjansen for å kunne utvinne mer enn 50 prosent av reservene.
Tradisjonell datainnsamling fra analoger er tidkrevende og vanskelig. Nye metoder for å effektivisere datainnsamlingen fra analoger er utviklet i forbindeles med avhandlingen og benyttet i Utah, USA, og i Pyreneene, Spania. Laserverktøy er blitt brukt til å samle inn høyoppløselige avbildninger av blotningene. Ved å kombinere avbildningene med digitale bilder har det blitt fremstilt virtuelle modeller hvor geologien kan analyseres i detalj på en vanlig kontor-PC.
Dette har muliggjort statistisk analyse av elvedeltas skrånende profiler, i ordinære reservoarer assosiert med hindringer (barrierer) for strømning av olje og gass. Geologiske tolkninger av analogene har også blitt brukt til å bygge modeller av teoretiske reservoarer, som om analogene skulle ha vært ordinære reservoarer. Modellene er testet ved å simulere oljestrøm gjennom reservoarene. Resultatene viser at utvinningsgraden er avhengig av hvordan produksjons- og trykkstøttebrønner plasseres i forhold til deltas varierende skrånende profiler. Lærdommen kan overføres til ordinære, hydrokarbonfylte reservoar, og bidra til mer effektiv utvinning av ”den siste olje”.
Personalia:
Håvard D. Enge er født i 1975 og oppvokst i Stavanger. Etter tre år på Stavanger Katedralskole, utdannet han seg til cand. scient. ved Universitetet i Bergen i 2002. I perioden 2005-2008 har han jobbet med doktorgraden samme sted, tilknyttet Institutt for Geovitenskap og med arbeidssted på Centre for Integrated Petroleum Research (CIPR). Han jobber i dag i StatoilHydro i Bergen.
Tidspunkt og sted for disputasen:
05.12.2008, kl. 10:15, Auditorium 5, Realfagsbygget, Allegaten 41.
Kontaktpersoner:
Håvard D. Enge, tlf. 97540161, epost: havard.enge@cipr.uib.no
Mediekontakt Therese Marianne Istad, tlf. 55 58 91 70 (a), e-post: therese.istad@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for realfag. Avhandlingen er elektronisk tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.