Universitetet i
Bergen : Doktorgrader : 2008
NY DOKTORGRAD Å åpne rom vi kan utforske
”The Gaze: Unfolding Realms of Enquiry” Doktorgradsavhandlingen ser på fenomenet ”søken”, slik det berettes av, og manifesterer seg blant, mennesker som har vært innom norske buddhistgrupper. Menneskene som besøker disse gruppene gjør det med varierende grad av deltakelse. Mange kommer som ledd i utforsking av alt fra yoga, Tai Chi, massasjekurs til forskjellige former for healing og kurser i selvutvikling. Søken omhandler imidlertid mer enn kun observerbare aktiviteter. Det omhandler måter å tenke omkring ens væren i verden. Det omhandler menneskers håndtering av eksistensielle spørsmål, spørsmål knyttet til liv og død. Mye akademisk litteratur som berører søken har ikke maktet å gripe hvor mye som står på spill for det søkende mennesket, shoppingmetaforen man ofte finner er en refleksjon av dette. Det er her avhandlingen kommer med sitt spesielle bidrag. Den tar for seg utfordringer knyttet til hvordan den analytiske prosessen kan skape en avgrunn mellom den ”vitenskapelige” kunnskapen, og den kunnskapen mennesker har om sin egen erfaringsvirkelighet. Et sentralt argument er, at dersom menneskers livsprosjekt portretteres som overfladisk, er det vårt analytiske begrepsapparat det er mangler ved. Ved å integrere elementer fra fenomenologi, kritisk realisme og narrativ teori, utforsker avhandlingen begrepsapparat som ikke tømmer søken for den mening den har for den søkende. Avhandlingen er basert på datamateriale generert ved deltakelse i ulike buddhistiske sammenhenger i Norge, og gjentatte samtaler med søkende over en periode på to år, fra 2001 til 2003. Ved å bruke erfaring som metodologisk utgangspunkt, drøftes hvordan ulike rom for utforsking kan åpnes opp, som har betydning for hvordan vi kan tilnærme oss og forstå andre. Det å ta for seg søken brukes som et prisme, hvorfra det analytiske blikket spres i et mangfold av retninger, også tilbake på den som ser. Det gjøres en saumfaring av de fortellinger som søkende mennesker beretter, så vel som av det å gjøre fortellinger til analytiske objekt i seg selv. Det man kan lære av hva mennesker forteller, avhenger nettopp av hva man mener fortellinger er for noe i utgangspunktet. Med andre ord: hva slags rom for utforsking som våre analytiske redskap tillater oss å åpne opp. Basert på en erkjennelse av livshistorier som noe som både beretter om, og springer ut av, kroppslig erfarte virkeligheter, utforsker og argumenterer avhandlingen for nødvendigheten av en narrativ fenomenologi. Personalia: Tidspunkt og sted for prøveforelesningen: Tidspunkt og sted for disputasen: Kontaktpersoner: Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for samfunnsvitenskap og humaniora. Avhandlingen er eletronisk tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte. |