NY DOKTORGRAD
Modernisering og mot-modernisering i Dominikanske Republikken og Haiti
 |
"Mephistophelian Modernities; Vodou, Anthroposophy and the State in the Dominican-Haitian borderlands”
Studiet undersøker hvordan kolonihistorie og nåtidig nyliberalisering preger forholdet mellom stat, frivillige organisasjoner (NGOs) og lokalbefolkningen i grenselandet mellom Den Dominikanske Republikk og Haiti på øya Hispaniola i Karibien. Haiti er kjent for å være den første svarte slavekoloni som løsrev seg fra Frankrike i 1804, og de to postkoloniale statene deler en blodstenkt historie. Begge stater gjennomgår pr. i dag en nedbygging i forbindelse med strukturtilpasning. Den dominikanske staten samarbeider i økende grad med frivillige organisasjoner som sin forlengede arm. Grenseområdet trues av avskoging og forvitring av jordsmonnet, og dominikansk lovgivning kriminaliserer svijordbruket som både dominikanske og haitianske bøndene livnærer seg av. I denne situasjonen setter en rekke vestlige NGOs, som alle kjennetegnes ved ulike ideologiske og/eller religiøse fortegn, igang bærekraftige jordbruksutviklingstiltak (økologisk dyrking).
Avhandlingen fokuserer på motsetningsfylte dimensjoner ved utviklingsarbeid, med utilsiktet framvekst av en privilegert middelklasse av NGO-assosierte og/eller statsansatte, og utbytting av haitianske migranter også innenfor det NGO-drevne alternative jordbruket. Til tross for de eksplisitte alternative agendaer bidrar NGOs til den pågående nyliberaliseringen og blir selv fanget av en kolonial logikk: Dominikansk nasjonalisme definerer dominikanere i termer av å være lyshudede, katolske etterkommere etter spanjoler og den opprinnelige Taíno-indianerbefolkningen, i motsetning til haitianere som de definerer som svarte, voodoodyrkende etterkommere etter franskmenn og afrikanere. Avhandlingen undersøker hvordan denne kolonialt avfødte logikken finner nye former i møtet mellom NGOs, stat og den etnisk blandede befolkningen, i en situasjon der vestlige utviklingsarbeidere setter agendaen for utvikling.
Personalia:
Marit Brendbekken tok cand.polit.-graden i 1993 ved Institutt for sosialantropologi, UiB. Hun har vært tilsatt ved UiB som vit.ass., universitetsstipendiat og 1.amanuensis. De seinere årene har hun vært leder for Den kulturelle skolesekken i Hordaland og er nå tilsatt i Hordaland fylkeskommune som spesialrådgiver og prosjektleder for Program for lokal utvikling i Hordaland. Hun har mottatt stipend fra Nansenfondet og de Derved Forbundne Fond, Meltzerfondet og Norsk Forskningsråd.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
04.06.2008, kl. 15:15. Oppgitt emne: "Writing about borders and writing about hybridity have often converged in postcolonial studies. Critically discuss the relation between the two phenomena in the literature, as well as suggesting alternative ways in which the latter might be better dealt with by making use of an anthropological perspective on the relation between culture and power".
Sted: Ulrike Pihls hus, Professor Keysersgt. 1
Tidspunkt og sted for disputasen:
05.06.2008, kl. 10:15, Ulrike Pihls hus, Professor Keysersgt. 1
Kontaktpersoner:
Marit Brendbekken, tlf 92095913, epost: marit.brendbekken@post.hfk.no
Mediekontakt Mia Kolbjørnsen, tlf. 55 58 90 39 (a), e-post: mia.kolbjornsen@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for samfunnsvitenskap og humaniora. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.