NY DOKTORGRAD
Innemiljø og helse i universitetsbygninger i Bergen
 |
“Indoor Environment in University Buildings. Assessment of subjective and objective parameters and outcomes”.
Mål for avhandlingen var å undersøke om universitetsansatte i bygninger med dårlig inneklima hadde mer symptomer, plager og endringer i fysiologiske tegn enn ansatte i tilsvarende bygninger uten klare problemer, om det var forskjeller i miljøet mellom gruppene og om det var assosiasjon mellom helseeffekter og miljøfaktorer. Problemgruppen hadde mer symptomer enn kontrollgruppen, men var ikke ulik med hensyn til objektive helse- eller miljødata. Samlet hadde de ansatte mer symptomer og tendens til betennelse i nesen sammenlignet med svenske kontrollgrupper. Termisk klima, ventilasjon og luftkvalitet korrelerte både med symptomer, opplevd inneklima og fysiologiske tegn. Dette viser at termisk inneklima på arbeidsplassen er viktig for symptomer og luftkvalitet i oppvarmingssesongen. Redusert nattetemperatur, økt differanse mellom lufttemperatur dag og nett og rask temperaturøkning om morgenen kan redusere luftkvalitet og gi dårlig innemiljø. Lufthastighet lavere enn grensen for trekk kan føre til nedkjøling. Fallende luftfuktighet (RF) i området 15-30% gir fornemmelse av tørrhet og nedkjøling. Økt ventilasjon utover 25 l/sekund/person i oppvarmingssesongen gir lite positiv effekt men kan gi negative effekter. Dette kan ha betydning for valg av tiltak for energieffektivisering.
Senvinteren 2004 ble innemiljø, luftkvalitet og helse kartlagt i to problembygninger og to kontrollbygninger. CO2, partikler, mikrobiologi, fuktighet, lufthastighet og ulike termiske forhold ble målt. De ansatte ble undersøkt med spørreskjema, blodprøver, studier av tårefilm, nesevolum og neseskyllevæske. Data fra 48 kontor ble brukt til å modellere kontinuerlig eksponering gjennom 1-2 døgn for hver enkelt ansatt. 173 av 201 (86 %) deltok, 81 menn og 92 kvinner. 97 (84 %) deltok fra problembygningene og 76 av 86 (88 %) fra kontrollbygningene.
Problemgruppen hadde mer allmenn- og hudsymptomer, men ikke mer øye, nese- eller andre luftveissymptomer. Det var ikke forskjell i blodprøver, tårefilm, nesefunksjon, markører i neseskyllevann (NAL), stress eller sosial støtte. Bygningene var like med hensyn til lys, støy, ventilasjon, luftkvalitet, mikrobiologi og termiske forhold, alt innenfor akseptabelt nivå.
Sammenlignet med en svensk referansegruppe var alle symptomer hyppigere (OR 2.2-8.1) hos universitetsansatte i Bergen, uansett hvilket bygg de jobbet i. 37 % hadde positiv allergitest (Phadiatop), mot 25 % blant blodgivere fra samme område. Sammenlignet med 411 svenske kontorarbeidere hadde de dobbelt så høyt nivå av to markører for inflammasjon i neseskyllevann.
De 15 % av deltagerne som hadde fuktproblemer hjemme hadde mer luftveisinfeksjoner (OR 3,14). Fuktskader hjemme bør forebygges og utbedres straks de oppstår.
Selvrapportert astma og høysnue var nærmere assosiert med symptomer, klager og reaksjoner på innemiljø enn ”objektive” allergitester (Phadiatop, total IgE). Dette kan bety at spørsmål om slike sykdommer er av vel så stor betydning som blodprøver for legers diagnostikk.
Personalia:
Jan Vilhelm Bakke er født i 1951 og er overlege i Arbeidstilsynet.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
15.05.2008, kl. 14:15. Oppgitt emne: “Hva betyr innemiljøet for økningen i astmaforekomsten i den vestlige verden?”
Sted: Store auditorium, Sentralblokken, Haukeland Universitetssykehus
Tidspunkt og sted for disputasen:
16.05.2008, kl. 10:15, Store auditorium, Sentralblokken, Haukeland Universitetssykehus
Kontaktpersoner:
Jan Vilhelm Bakke, epost: jan.bakke@isf.uib.no
Mediekontakt Mia Kolbjørnsen, tlf. 55 58 90 39 (a), e-post: mia.kolbjornsen@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for medisinske og odontologiske fag. Avhandlingen er elektronisk tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.