Universitetet i
Bergen : Doktorgrader : 2008
NY DOKTORGRAD Utvikling av muskelkraft etter hofteproteseoperasjoner
”Surgical approach and muscle strength in total hip arthroplasty. Results of total hip arthroplasty, with a focus on surgical approach and validation of a national register.” Slitasje (artrose) er den vanligste sykdommen i hofteleddet. Operasjon med hofteprotese er etablert behandling, og behovet for hofteprotesekirurgi øker. Nasjonalt register for leddproteser ble etablert i september 1987 og målsetningen var å kvalitetssikre protesekirurgien ved å få oversikt over behandlingsresultater. Ved hofteprotesekirurgi brukes tre ulike operasjonstilganger med individuelle fordeler og ulemper. God funksjon av musklene rundt protesen er en forutsetning for et godt resultat for pasienten. I doktorgradsprosjektet valideres data i leddproteseregisteret ved å sammenligne opplysninger fra Stavanger Universitetssjukehus og Nasjonalt register for leddproteser. I tillegg ble langtidsresultater for hofteproteseoperasjoner vurdert, relatert til hvilken operativ tilgang som var benyttet og endringer i muskelstyrken i hoftemusklene etter slike operasjoner. Rapporteringen av hofteproteseoperasjoner fra Stavanger Universitetssjukehus til Nasjonalt register for leddproteser var meget god, og kun 0,2 % av de primære proteseoperasjonene og 1,2 % av revisjonene (nye operasjoner i samme hofte) manglet i det nasjonale registeret. Med data fra Nasjonalt register for leddproteser for tidsperioden 1987-2004 ble forskjeller i langtidsresultater (holdbarhet av hofteproteser) analysert relatert til den operative tilgangen. For hele perioden finner Arthursson at lateral tilgang med trokanterosteotomi gir bedre langtidsholdbarhet av protesen. I tillegg er revisjon på grunn av dislokasjon av hofteproteser sjeldnere nødvendig. Denne forskjellen syntes å avta i perioden 1995-2004. For å finne forklaringen på denne forskjellen undersøkte kandidaten utviklingen av muskelkraften etter hofteproteseoperasjonen der pasienter ble randomisert til å bli operert med en av to mulige tilganger (lateral med og uten trokanterosteotomi). Etter operasjonen var totaløkningen i muskelstyrken relativt lik for de to operasjonstilgangene. Det var en signifikant økning i muskelkraften i løpet av de første 6 månedene etter operasjonen for gruppen uten trokanterosteotomi, mens kraften bedret seg i ytterligere inntil 1 år etter operasjonen der den andre tilgangen ble benyttet. Ingen har tidligere presentert tilsvarende observasjoner av langtidsutvikling (utover 12 måneder) av muskelkraft etter slike operasjoner. Personalia: Tidspunkt og sted for prøveforelesningen: Tidspunkt og sted for disputasen: Kontaktpersoner: Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for medisinske og odontologiske fag. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte. |