NY DOKTORGRAD
Kvinner som har opplevd vold fra sin partner
 |
”Quality of life among women who have experienced intimate partner violence. A one year follow –up study among women at Norwegian women’s shelters”
Avhandlingen viser at voldserfaringer blant kvinner ved norske krisesentre ikke handler om enkelttilfeller av vold, men om mange former for vold ( fysisk, seksuell og psykisk) som har skjedd ofte. Kvinner ved norske krisesentre hadde også mye dårligere livskvalitet enn andre norske kvinner i samme alder. Dette er ikke så overraskende, men det er likevel oppsiktsvekkende at disse kvinnene også har betydelig dårligere livskvalitet og helse når en sammenligner med andre grupper som opplever eller har opplevd alvorlig helserisiko (trussel om død), som for eksempel soldater som hadde vært i krig. Kvinnene i dette prosjektet hadde lav livskvalitet målt på åtte forskjellige skalaer sammenlignet med kvinner i samme alder i Norge. De hadde spesielt lav livskvalitet som angikk mental helse, sosial helse og vitalitet.
De kvinnene som hadde vært utsatt for trusler om død fra partner, hadde dobbel så stor risiko for å ha opplevd livstruende handlinger som for eksempel å bli tatt kvelertak på, sammenlignet med dem som ikke hadde opplevd slike trusler. Dette betyr at man bør ta slike trusler på alvor.
Kvinnene som deltok i første undersøkelse ble spurt om de ville delta i en oppfølgende undersøkelse ett år senere. Ett år etter de var på krisesenteret var livskvaliteten for de deltakerne som hadde brutt ut av forhold til partner klart bedre for vitalitet, sosial fungering og mental helse. Fysisk helse var ikke signifikant endret etter et år, og alle de åtte skalaene for livskvalitet var fremdeles signifikant lavere enn kvinner i samme alder i Norge. Studien viste også at jo mer vold kvinnene hadde opplevd jo mindre var bedringen i livskvaliteten ett år senere. De som har de verste voldserfaringer har således det største behovet for hjelp.
Studien ble gjennomført ved å sende spørreskjema til alle landets krisesentre i oktober 2002. Inklusjonskriteriene for å delta i studien var at kvinnene kunne forstå norsk og hadde bodd ved et krisesenter i minst 1 uke. Åttisju kvinner deltok i studien. Et nytt skjema med omtrent de samme spørsmålene ble sendt til kvinner et år senere. Undersøkelser av denne typen er vanskelig å utføre, da man ikke må risikere å forverre kvinnenes situasjon ved å irritere en voldelig partner. Kvinnene ble derfor kontaktet med den største forsiktighet.
Personalia:
Kjersti Alsaker (f.1956) var ferdig utdannet sykepleier ved Haukeland sykepleieskole i 1981 og cand. polit (1995) ved seksjon for sykepleievitenskap ved Universitetet i Bergen. Doktorgradsarbeidet utgår fra Institutt for samfunnsmedisinske fag (ISF)ved Universitetet i Bergen. Arbeidet er i hovedsak finansiert av Høgskolen i Bergen, avdeling for helse og sosialfag hvor Alsaker for tiden har permisjon fra sin stilling ved Institutt for videreutdanning. Hun er nå ansatt ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Unifob helse og ved forskningsgruppe for arbeids-og miljømedisin ved ISF, UiB. Hovedveileder i doktorgradarbeidet har vært professor Bente Elisabeth Moen ved forskningsgruppe for arbeids-og miljømedisin og medveileder har vært førsteamanuensis Kjell Kristoffersen ved seksjon for sykepleievitenskap.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
29.05.2008, kl. 14:15. Oppgitt emne: ”Helsetjenestehjelp til kvinner som lever i mishandlingsforhold - hva kan gjøres og hvordan kan vi vite om det hjelper?”.
Sted: Auditorium 1, Bygg for biologiske basalfag, Jonas Lies vei 91.
Tidspunkt og sted for disputasen:
30.05.2008, kl. 10:15, Auditorium 1, Bygg for biologiske basalfag, Jonas Lies vei 91.
Kontaktpersoner:
Kjersti Alsaker, epost: kjersti.alsaker@isf.uib.no
Mediekontakt Mia Kolbjørnsen, tlf. 55 58 90 39 (a), e-post: mia.kolbjornsen@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for medisinske og odontologiske fag. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.