NY DOKTORGRAD

Sosiale forhold i barndommen, og deres betydning for helseatferd i voksen alder

John Singhammer disputerer 11. januar 2007 for dr. philos. graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen:

“Social conditions from before birth to early adulthood – the influence on health and health behaviour”

I avhandlingen undersøkes hvordan sosiale eksponeringer tidlig i livet kan ha helsemessige konsekvenser senere i livet.

Avhandlingen er basert på et datamateriale som består av opplysninger fra 1711 personer (24-33 år) som deltok i Statistisk sentralbyrås Levekårsundersøkelser i 1998 og 2000. Opplysningene er koplet til Medisinsk Fødselsregister, opplysninger om respondentenes mødre fra Folketellingsundersøkelsene 1960, 70, 80 og 90, samt opplysninger fra Utdanningsregisteret.

Avhandlingens første studie undersøker om kommende mødres sosiale vilkår har betydning for fødselsvekt til barn som blir født 7 - 13 år senere. Studien viser at bare mødrenes utdanningsnivå og ruralt bostedsområde rundt fødselstidspunktet har betydning for barnas fødselsvekt, i motsetting til sosioøkonomiske forhold ca. 10 år tidligere. Det konkluderes at i motsetting til tilsvarende undersøkelser fra andre land, har den historiske kontekst i etterkrigs-Norge ikke vært av en slik art at det har hatt betydning for barns fødselsvekt.

Andre studie undersøker om mødrenes utdanningsnivå målt rundt barnas fødselstidspunkt, 20 år senere, og barnas eget utdanningsnivå målt når barna var ca. 28 år, hadde betydning for barnas fysiske aktivitetsnivå, røyking og alkohol konsum. Studien finner at barnas røykehyppighet er negativt assosiert med utdanningsnivået til både mødrene og til barna selv. Et omvendt mønster ble observert for alkohol konsum. Høyt alkohol konsum var hyppigere hos mødre og (voksne) barn med høyt utdanningsnivå.

Tredje studie undersøker om endringer i mødrenes utdanningsnivå under barnas oppvekst har betydning for barnas røykevaner og alkohol konsum når disse er ca. 28 år. Studien er basert på antakelsen om at mødre som tar mer utdanning også gjerne har større mestringsevner og kontroll over egne omstendigheter og at slike egenskaper overføres til barna. I studien fantes der imidlertid ikke støtte for antakelsen om at økning i mødres utdanningsnivå skulle ha en positiv effekt på barnas tobakks og alkoholforbrukk.

Arbeidet ble gjennomført ved Institutt for Undervisning og Helse, HEMIL-senteret, i samarbeid med Medisinsk Fødselsregister. Arbeidet er finansiert av Norges Forskningsråd.

Personalia:
John Singhammer er født i 1965 og oppvokst i Danmark. Han er fysioterapeut fra Fysioterapiskolen i Aalborg, Danmark (1992), og M.Phil fra HEMIL-senteret (2000). Han har siden 2001 arbeidet som doktorgradsstipendiat ved HEMIL-senteret. Han arbeider nå med en nasjonal befolkningsundersøkelse av helse og risikofaktorer blant etniske minoriteter i Danmark.

Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
10.01.2007, kl. 16:15. Oppgitt emne: "Hva kan livsløpsmodeller bidra til å forklare når det gjelder helseatferd, sammenlignet med andre modeller?"
Sted: Auditorium 130, Christiesgate 12, 1. etg.

Tidspunkt og sted for disputasen:
11.01.2007, kl. 10:15, Auditorium 130, Christiesgate 12, 1. etg.

Kontaktpersoner:
John Singhammer, tlf. 55 58 28 55, epost: John.Singhammer@iuh.uib.no
Formidlingsavdelingen v/ mediekontakt Monika Sandnesmo, tlf. 55 58 91 70 (a), e-post: monika.sandnesmo@form.uib.no

Avhandlingen kan lånes på Det psykologiske fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling av avhandlingen kontakt kandidaten direkte.