NY DOKTORGRAD
Bruken av proteser ved femoropopliteal arteriebypass ovenfor kneet
 |
”The use of prosthetic grafts in above-knee femoropopliteal bypass surgery – a clinical study of long-term results and risk factors for failure”
En vanlig lokalisasjon av åreforkalkning er pulsårene til beina nedenfor lysken. Symptomene kan være gangsmerter slik at pasienten må stoppe opp etter en viss tid, for så å kunne gå videre. Om tilstanden forverres kan det tilkomme hvilesmerter eller utvikling av koldbrann. I over 50 år har det vært et sentralt tema i karkirurgien hvordan tette pulsårer nedenfor lysken best behandles. Som bypass kan egen vene eller en protese brukes. I denne avhandlingen er protese som bypass i fra lysken (arteria femoralis) til knehasen (arteria poplitea) studert. Protesene brukt i denne studien var av polyester eller teflon. Arbeidene i avhandlingen er basert på fem kliniske studier utført ved Karkirurgisk Seksjon, Haukeland Universitetssykehus. Materialet omfatter 252 femoropopliteale bypass-operasjoner på 237 pasienter i tidsrommet 1990-2001. Risikofaktorer er registrert og analysert for eventuell sammenheng med komplikasjoner og redusert holdbarhet av protesefunksjonen. Det er også sett på overlevelse og amputasjonsfrekvens. Videre er blodføringen i bypass målt under operasjon. Hensikten med studiene er å identifisere karakteristika som kan ha sammenheng med resultatene etter operasjon, spesielt komplikasjoner og protesesvikt.
Røykere hadde vesentlig dårligere holdbarhet av protesefunksjonen sammenlignet med ikke-røykere. Pasienter med tidligere hjerneslag, med dårlige pulsårer på leggen samt pasienter med sår eller koldbrann på foten hadde også redusert holdbarhet av protesefunksjonen. Lave verdier av stimulert blodføring gjennom protesen målt under operasjon hadde også sammenheng med redusert holdbarhet av protesefunksjon. Studiene viser videre at reoperasjon og lymfelekkasje fra operasjonssåret disponerer for proteseinfeksjon, og at proteseinfeksjon med gule stafylokokker alltid krevde operativ behandling.
Grunnet dårlige langtidsresultater bør protese-bypass unngås hos røykere. Det samme gjelder pasienter med dårlige pulsårer på leggen, samt ved sår eller koldbrann på foten. Ved lav stimulert blodføring gjennom protesen bør man vurdere å gi pasienten ekstra blodfortynnende behandling. Dersom en slik protese går tett, bør den kun gjenåpnes i de tilfellene der det foreligger en innsnevring som tilgrunnliggende årsak.
I vurderingen av hvorvidt en pasient skal behandles med en pulsåre-protese mellom lysken og knehasen må man spesielt vurdere omfanget av tilleggssykdommer hos pasienten, om pasienten røyker, graden av nedsatt sirkulasjon i foten og hvorvidt pulsårene på leggen er åpne. Nøye utvelgelse av pasienter er viktig for å oppnå maksimalt utbytte av operasjonen.
Personalia:
Gustav Pedersen (f. 1964) er født i Arendal og oppvokst i Grimstad. Han avla medisinsk embedseksamen ved Universitetet i Bergen i 1992. Pedersen er spesialist i Karkirurgi og i Generell Kirurgi og arbeider som overlege ved Karkirurgisk Seksjon, Haukeland Universitetssykehus. Avhandlingen utgår fra Insititutt for kirurgiske fag ved Uib, samt Kirurgisk Klinikk, Haukeland Universitetssykehus. Veileder er professor Steinar Aune.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
23.05.2007, kl. 13:15. Oppgitt emne: "Hva kjennetegner unge pasienter (under 40 år) med arteriell insuffisiens? Hvordan skal de utredes og behandles? Hva er deres prognose?"
Sted: Armauer Hansens Hus, Haukeland Universitetssykehus
Tidspunkt og sted for disputasen:
24.05.2007, kl. 10:15, Armauer Hansens Hus, Haukeland Universitetssykehus
Kontaktpersoner:
Gustav Pedersen, epost: gustav.pedersen@helse-bergen.no
Formidlingsavdelingen v/ mediekontakt Monika Sandnesmo, tlf. 55 58 91 70 (a), e-post: monika.sandnesmo@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det medisinske fakultetsbibliotek. Avhandlingen er elektronisk tilgjenglig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen kontakt kandidaten direkte.