Universitetet i
Bergen : Doktorgrader : 2007
NY DOKTORGRAD Revisjon av to underslekter av fjærmygg (chironomider)
“Revision of Polypedilum (Pentapedilum) Kieffer and Polypedilum (Uresipedilum) Oyewo et Sæther (Diptera: Chironomidae).” Fjærmygg (chironomider) er en gruppe av mygg som ikke har munndeler til å stikke med. De har derfor ikke den medisinske betydning som blodsugende mygg. Imidlertid opptrer fjærmygg av og til i slike enorme mengder at de kan være til plage bare ved sitt nærvær og kan forårsake astma og allergier. Larvene lever overveiende i vann, men terrestre (som lever i jord) og semiterrestre arter er vanlige. Gruppen har en utbredelse som strekker seg fra pol til pol og viser et utrolig mangfold i økologiske tilpassninger. Larver finnes i varme kilder med temperaturer opp til 500 C, i smeltevann fra isbreer hvor temperaturen aldri overstiger 10 C, i pytter som kan tørke helt ut, i dyreeksrementer, i huset til vårfluer, på steinfluer, i muslinger etc., som parasitter på andre dyr og, i Sør-Amerika, til og med på fisk. De fleste av de omtrent 6000 beskrevne artene lever imidlertid i dammer, innsjøer, bekker og elver hvor de vanligvis utgjør minst halvparten av bunnfaunaen og den viktigste delen av fiskeføden. Hver enkelt art stiller sine spesielle krav til miljøet og for mange fjærmygg er toleransegrensene ganske smale. Innsjøtypologien er basert på forekomsten av ulike samfunn av fjærmygg. Dersom en kjenner artssammensetningen av fjærmygg kan en vurdere om sjøen er næringsfattig eller næringsrik, og endringer av artssammensetningen kan f.eks. avsløre forurensninger. En av de største slektene av fjærmygg er Polypedilum med omkring 440 beskrevne arter. Larvene av denne slekten lever hovedsakelig på bunnen av næringsrike dammer og innsjøer, men noen minerer i vannplanter og en underslekt lever i puppehuset til vårfluer. En art, Polypedilum vanderplanki, lever i dammer i Afrika som bare enkelte år er fylt med vann. Den tåler fullstendig uttørking i opptil 14 år. Polypedilum er delt i fem underslekter. Avhandlingen behandler to av disse, Pentapedilum og Uresipedilum. I Pentapedilum er 7 nye arter beskrevet og 46 arter rebeskrevet, i Uresipedilum er 10 nye arter beskrevet og 39 arter rebeskrevet. Bestemmelsesnøkler til artene innen begge underslektene er utarbeidet og slektskapsforholdene undersøkt ved såkalte parsimonianalyser. Begge slektene er vist å være monofyletiske, dvs. de danner naturlige enheter. Personalia: Tidspunkt og sted for disputasen: Kontaktpersoner: Avhandlingen kan lånes på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling av avhandlingen kontakt kandidaten direkte. |