Universitetet i
Bergen : Doktorgrader : 2007
NY DOKTORGRAD Molekyler i røntgenlys
”Chemical Insights from Carbon 1s Photoelectron Spectroscopy and Theoretical Modeling”. Molekyler er sammensatt av atomer. Hver atomkjerne er omgitt av elektroner, som fungerer som lim og holder atomene sammen i et molekyl. Elektroner bærer på mye kjemisk informasjon. Ved å bestråle et stoff med røntgenlys, kan man studere elektronene, og dermed se inn i et molekyls indre. Røntgenlys har så høy energi at det kan ”sparke ut” hvilket som helst elektron i de fleste vanlige stoff. Deretter brukes en detektor til å måle energien til elektronet. Energien til elektroner blir påvirket av hvor i molekylet de sitter, hvor stor bevegelsesfrihet de har og hvor mange andre elektroner som er i nærheten. Elektronenergiene er nært knyttet opp mot kjemiske egenskaper til forbindelsen (stoffet). Ved å bestråle med lys og dermed frigjøre elektroner, kan man på denne måten lære mye om kjemien til en forbindelse. Man kan til og med forutsi kjemiske egenskaper som ikke kan måles på andre måter. Arbeidet i denne avhandlingen har fokusert på de indre elektronene i karbonforbindelser. Karbon er en viktig byggestein i alle levende organismer. Eksperimentene har vært utført ved internasjonale synkrotronanlegg i Lund, Sverige og i Berkeley, California. En synkrotron er en partikkelakselerator, der elektroner blir akselerert i en ring (ca 30 meter i diameter) til nesten lysets hastighet. Under disse betingelsene blir det avgitt stråling i form av svært intenst lys. Dette lyset blir brukt til å studere elektroner i prøvene, og man kan måle energien til elektroner på forskjellige steder i et molekyl. Teknikken heter fotoelektronspektroskopi. Spektrene man får ut kan være svært kompliserte med mange detaljer, og man er avhengig av avanserte analysemetoder for å kunne ekstrahere kjemisk informasjon. Avhandlingen består av fem vitenskapelige arbeider. Oltedal har vært med å videreutvikle metoder for å bestemme elektroners bindingsenergier med høy presisjon. Disse bindingsenergiene kan være med å belyse kjemiske egenskaper som f.eks. syre-base styrke og reaksjonshastigheter. Gjennom teoretiske beregninger og kurvetilpasninger er det utviklet ny forståelse for strukturen til spektrene og analysemetoder som også er anvendbare for større, mer kompliserte molekyler. Metodene kan òg brukes til studier av overflater og molekyler adsorbert til overflater. På denne måten kan dette doktorarbeidet bidra i utviklingen av nye materialer til bl.a. katalysatorer, mikroelektronikk og optiske materialer. Personalia: Tidspunkt og sted for disputasen: Kontaktpersoner: Avhandlingen kan lånes på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbibliotek. Avhandlingen er elektronisk tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen kontakt kandidaten direkte. |