Universitetet i
Bergen : Doktorgrader : 2007
NY DOKTORGRAD Kognitiv analyse av Filipsevangeliet og Eksegesen om sjelen fra Nag Hammadi
“‘There is a Rebirth and an Image of Rebirth’: A Cognitive Poetic Analysis of Conceptual and Intertextual Blending in the Exegesis on the Soul (NHC II,6) and the Gospel of Philip (NHC II,3)” Avhandlingen er en analyse av de to tekstene Filipsevangeliet og Eksegesen om sjelen fra det såkalte Nag Hammadi-biblioteket, som ble funnet ved Nag Hammadi i Øvre Egypt i 1945. Kodeksen de to er en del av er trolig fra 300-tallet, og tekstene er bevart på koptisk. I sin analyse av de to utvalgte Nag Hammadi-tekstene benytter Lundhaug seg av et metodisk rammeverk bygget på teorier hentet fra kognitiv poetikk, i særdeleshet såkalt ”blandingsteori” (Blending Theory, først og fremst assosiert med teoretikerne Gilles Fauconnier og Mark Turner). Han benytter denne i en leser-basert analyse av metaforer og mer komplekse konseptuelle strukturer i de to tekstene, og tilpasser i tillegg denne metoden til en analyse av intertekstualitet, først og fremst representert ved allusjoner til autoritative tekster og ritualer. De to utvalgte tekstene har i tidligere forskning ofte blitt betraktet som inkoherente. Lundhaug viser imidlertid hvordan de to tekstene utviser en stor grad av koherens i lys av hvordan de struktureres av et begrenset antall underliggende konseptuelle blandinger. Avhandlingen viser at metaforen SJELEN ER EN KVINNE er sentral i Eksegesen om sjelen, mens DEN KRISTNE ER EN KRISTUS er den grunnleggende konseptuelle blandingen i Filipsevangeliet. Der førstnevnte tekst legger stor vekt på nødvendigheten av den enkelte kristnes underkastelse under Kristus, legger sistnevnte snarere vekt på den prosess gjennom hvilken den kristne blir Kristus-lik. Avhandlingen viser også at de to tekstene ikke kan forstås tilfredsstillende uavhengig av deres allusjoner til tekster som etterhvert ble en del av den bibelske kanon. Analysen er basert på en nylesning av tekstene slik de er bevart på koptisk i Nag Hammadi kodeks II. I motsetning til et flertall av tidligere studier av disse tekstene, som enten eksplisitt eller implisitt har forsøkt å fortolke og plassere deres hypotetiske greske originaler, er Lundhaugs analyse basert på en lesning av tekstene slik de foreligger i sin koptiske form. Avhandlingen inkluderer, i et appendix, kritisk transkripsjon, samt nye engelske oversettelser av de to tekstene. Filipsevangeliet og Eksegesen om sjelen har tidligere primært blitt studert som uttrykk for såkalt ”gnostisk” religiøsitet. Lundhaug har her valgt å se bort ifra denne kategorien og studert tekstene i lys av tidlig kristendom mer generelt. Analysene i avhandlingen viser at en lesning av tekstene uavhengig av kategorier og implisitte forutsetninger knyttet til begrepet ”gnostisisme,” og tilhørende ideer om en ”gnostisk” religion, lar tekstene fremstå som mer koherente og tettere knyttet til hva vi kjenner fra kilder som stammer fra det som ofte omtales som den tidlig-kristne ”hovedstrøm.” Avhandlingen åpner også opp for en redatering og rekontekstualisering av de to tekstenes innhold i forhold til en senere tidsperiode (300-tallet) enn det som tradisjonelt har vært fokus for tidligere forskning på dette materialet (100- og 200-tallet). Personalia: Tidspunkt og sted for prøveforelesningen: Tidspunkt og sted for disputasen: Kontaktpersoner: Avhandlingen kan lånes på Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling av avhandlingen kontakt kandidaten direkte. |