NY DOKTORGRAD
Å ha vært utsatt for tilfeldig vold
 |
"Exposure to non-domestic violence. Short- and long-term psychological reactions and the impact on quality of life.”
Studiens hensikt var å kartlegge psykiske reaksjoner samt risikofaktorer etter å ha vært utsatt for ikke-familevold (tilfeldig vold). 150 personer mellom 18 og 75 år som hadde oppsøkt legevakt eller anmeldt at de hadde vært utsatt for vold i Bergen eller Oslo, deltok. Gjerningspersonen var i hovedsak ukjent for vedkommende. Deltakerne hadde en gjennomsnittsalder på 31 år med en fordeling på 80 % menn og 20 % kvinner, – altså en overvekt av unge menn. Alle hadde vært utsatt for fysisk vold med et skadespekter fra lette skader på huden eller et blått øye, til svært alvorlige og livstruende skader. Undersøkelsen omfattet et muntlig intervju og spørreskjema så snart som mulig etter hendelsen, samt nye runder med spørreskjema 3 og 12 måneder senere. Sytti personer deltok på alle 3 datainnsamlingene.
Resultatene i den første tiden etter hendelsen viser at 34 % hadde alvorlige reaksjoner i form posttraumatisk stresslidelse, og at 25 % hadde mer moderate posttraumatiske symptomer. Kvinnene skårer i tråd med både posttraumatisk stresslidelse og angst/depresjon i høyere grad enn menn. Omfang av reaksjoner innen begge gruppene tenderer til å være høyt. Det er en klar sammenheng mellom å ha opplevd at en var i livsfare og psykiske problemer i ettertid. Opplevelsen av å ha vært i livsfare betyr mest, ikke om en reelt sett var i en livstruende situasjon.
Om lag 55 % hadde ikke posttraumatiske symptomer etter ett år. Gruppen med moderate posttraumatiske symptomer har blitt redusert i perioden, mens gruppen med alvorlig posttraumatisk stresslidelse fremdeles er i overkant av 30 %. Ettersom tiden går ser opplevelsene knyttet til selve hendelsen ut til å få mindre betydning, mens det å ha nærhet til andre og et sosialt nettverk blir desto viktigere. Undersøkelsen viser også en tydelig sammenheng mellom det å ha posttraumatiske reaksjoner og redusert livskvalitet.
I en forebyggende sammenheng, for å redusere omfang av psykiske problemer etter å ha vært utsatt for vold, vil trolig en generell kunnskapsøkning om konsekvenser blant helsepersonell og politi være viktig. Et generelt tilbud om oppfølging til alle som har vært utsatt for vold er ikke en hensiktsmessig ordning, men et differensiert tilbud om oppfølging til de som har problemer i etterkant, vil trolig være gunstig.
Personalia:
Venke A. Johansen (1955) er født og oppvokst i Harstad. Hun fikk sin offentlige godkjenning som sykepleier i 1979 ved Statens sykepleierskole, og avla hovedfagseksamen i sykepleievitenskap i 1989 ved Universitetet i Bergen. Hun har arbeidet som intensivsykepleier, leder i ulike posisjoner innen helsevesenet, prosjektleder ved flere utviklings- og endringsprosjekter innen helsevesenet, og med undervisning og veiledning innen høgskole og universitet. Hun er nå tilsatt ved Ressurssenter om vold, traumatisk stress og forebygging av selvmord i Vest (RVTS-Vest). Hun har publisert flere artikler om temaet psykiske reaksjoner etter å ha vært utsatt for vold.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
06.12.2007, kl. 14:15. Oppgitt emne: "Endringer i opplevd livskvalitet
hos mennesker som har vært eksponert for potensielt traumatiserende
hendelser"
Sted: Store auditorium, Sentralblokken, Haukeland Universitetssykehus
Tidspunkt og sted for disputasen:
07.12.2007, kl. 10:15, Stort auditorium, Haukeland Universitetssykehus
Kontaktpersoner:
Venke A. Johansen, tlf 55972610, mob 92255719, epost: venke.a.johansen@helse-bergen.no
Mediekontakt Mia Kolbjørnsen, tlf. 55 58 90 39 (a), e-post: mia.kolbjornsen@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det medisinske fakultetsbibliotek. Avhandlingen er elektronisk tilgjengelig i BORA.For kjøp/bestilling av avhandlingen kontakt kandidaten direkte.