NY DOKTORGRAD
Pleie og omsorg: En feilslått utdannings- og rekrutteringspolitikk
 |
”Utdanningsreformer som moderniseringsoffensiv. En studie av hjelpepleieryrkets rekruttering og dannelseshistorie 1960-2006”
Avhandlingen beskriver og analyserer hvordan sentrale utdanningsreformer gjennom en periode på over 40 år virker inn på et bestemt utdannings- og yrkesfelt, nemlig det vi kan kalle hjelpepleien. Avhandlingens analytiske grep er å vise hvordan disse reformene treffer et felt som ikke enkelt lar seg forme gjennom sentral planlegging og modernisering. I stedet brytes utdanningspolitikken mot en rekke andre forhold som former dette feltet.
Studien er basert på data fra prosjekter som er gjennomført over en tiårsperiode, på utdanningsfeltet generelt og pleie- og omsorgsfeltet spesielt. Dette inkluderer både intervjudata, dokumentstudier, samt en stor kandidatsurvey. I tillegg gjør studien bruk av utdannings- og personellstatistikk fra offentlige databaser for å vise utviklingen over tid.
Avhandlingens viktigste funn er at det har etablert seg et særs standhaftig rekrutteringsmønster basert på voksne kvinner som myndighetene gjennom sine ambisiøse utdanningsreformer ikke har maktet å endre. De som søker hjelpepleierutdanning i dag har det til felles med de som søkte hit på 1960-tallet, at det i all hovedsak er voksne kvinner med omsorgserfaring. Gjennomsnittsalderen er 33 år. De er annerledes ved at de, som gjennomsnittet i befolkningen for øvrig, har et høyere utdanningsnivå og også mye arbeidserfaring. Den rådende utdanningspolitikken, som er å rekruttere ungdom gjennom den videregående skolen, må sies å ha mislyktes. Bare en mindre del av rekrutteringen til feltet, ca.20 prosent, er basert på ungdom utdannet herfra, og pleie og omsorg nyter relativt lav status i den videregående skolen. Kostnadene ved denne feilslåtte politikken ser ut til å være at profesjonaliseringen av pleie- og omsorgsfeltet har blitt lidende. Ved at utdanningspolitikken har vært konsentrert om de gruppene som ikke blir rekruttert, har utdanningsmyndighetene abdisert i forhold til å utvikle utdanning og opplæring av de som faktisk blir rekruttert, nemlig de voksne. De er i stedet blitt overlatt til fragmenterte, ad hoc-pregede opplæringsordninger, ofte knyttet til arbeidsplassen, noe som i mangt minner om situasjonen på 1960-tallet. Utdanningen av voksne blir i stor grad finansiert av sosial- og helsemyndighetene, som har erkjent at ungdomsrekrutteringen er for tynn i forhold til de eskalerende rekrutteringsbehovene i pleie- og omsorgssektoren.
Personalia:
Håkon Høst tok cand.polit.-graden ved Institutt for administrasjon og organisasjonskunnskap, UiB, i 1997. Han har siden vært knyttet til Bergensinstituttene Senter for samfunnsforskning, og senere Rokkansenteret, som forsker. Han har, dels sammen med andre UiB-forskere, gjennomført en rekke studier av utdanningspolitikk og -reformer, samt av rekruttering, utdanning, interesseorganisering og arbeid innen pleie- og omsorgsfeltet.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
01.03.2007, kl. 15:15. Oppgitt emne: "Er de norske hjelpepleierne blitt ’oppgradert’ eller ’degradert’ i velferdsstaten? Sammenlign yrkesgruppen med tilsvarende yrkesgruppe i et annet land. Sett som overskrift ’En dannelseshistorie i søkelyset.’"
Sted: Ulrikke Pihls hus, Professor Keysersgt.1
Tidspunkt og sted for disputasen:
02.03.2007, kl. 10:15, Ulrikke Pihls hus, Professor Keysersgt.1
Kontaktpersoner:
Håkon Høst, epost: Hakon.Host@rokkan.uib.no
Formidlingsavdelingen v/ mediekontakt Monika Sandnesmo, tlf. 55 58 91 70 (a), e-post: monika.sandnesmo@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek. Avhandlingen er elektronisk tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen kontakt kandidaten direkte.