Universitetet i
Bergen : Doktorgrader : 2007
NY DOKTORGRAD Kognitive og psykososiale problemer hos barn med epilepsi
Bjørg Høie disputerer 12.01.07 for Ph.D. graden ved det Medisinske Fakultet i Bergen med avhandlingen: "Cognitive and psychosocial problems in children with epilepsy. A population-based approach." Det finnes mange typer epilepsi - noen affiserer hele hjernen og noen bare deler av hjernen. Noen vet vi årsaken til og andre foreløpig ikke. Noen få godartede former for barneepilepsi kan avta i voksen alder, men for de fleste har epilepsien et livslangt forløp. Epilepsi er ikke bare en medisinsk utfordring. Det har lenge vært kjent at de fleste former for epilepsi har følger for barna både lærings- og følelsesmessig. Er det da slik at alle barn med forskjellige epilepsityper har kognitive og psykologiske vansker? Er det forskjeller mellom hvilken type epilepsi barnet har og omfanget av de kognitive og psykologiske vanskene? Er det forskjell mellom barn som får tidlig epilepsi og de som får epilepsi senere i barndommen? Disse og flere andre spørsmål prøves besvart i avhandlingen. Internasjonalt sett er det få tverrfaglige studier som tar for seg både kognitive og psykologiske vansker i en barnepopulasjon der alle typer avepilepsi er inkludert og der en samtidig forsøker å studere omfanget av disse vanskene. Tidligere tudier har oftest konsentrert seg om en/noen pilepsityper. De tidligere studier har vist økt orekomst av problemer både i forhold til læring(kognitive vansker) og økte psykososiale (følelsesmessige) problemer. En studie som ombinerer medisinske data og psykologiske data i en uselektert barnepopulasjon (der alle typer epilepsi er med) er dessuten ikke tidligere utført i Norge. Arbeidet er utført ved Barneklinikken i Bergen. Barn med epilepsi mellom 6-13 år og deres foresatte som om til legekontroll ved Barneklinikken over en 1.5års periode, ble bedt om å delta i en psykologisk kartlegging i tillegg til den medisinske oppfølging. eltakelsen i den psykologiske del av studien var rivillig. Alle leger i Hordaland ble dessuten kontaktet or å sikre at alle barna i den aktuelle alder ble orespurt. Til sammen ble 198 barn med forskjellige ormer for epilepsi ble identifisert på denne måten. Som kontrollgruppe ble 126 barn født i samme måned og med samme kjønn trukket tilfeldig ut av Medisinsk Fødselsregister. Studien viser økt forekomst av store generelle lærevansker (43 % i epilepsigruppen mot 3 % i kontrollgruppen) og stort omfang av psykososiale problemer (5-9 ganger hyppigere), samt høyere forekomst av depresjon hos barn med epilepsi. Studien viser klart at det å få epilepsi tidlig i livet, bruk av mange medisiner, hyppig anfallsfrekvens og mer alvorlige epilepsiformer øker sjansen for problemer både læringsmessig, psykososialt og i forhold til utvikling av depresjon. Barn med idiopatiske epilepsiformer (god prognose, avtar oftest før voksenalder) viste ingen signifikante vansker på de områdene som ble målt i studien. Dersom en sammenlikner kontrollbarna og barna med epilepsi i forhold til de vanskene studiet målte, endte 68 % av kontrollbarna opp med ingen rapporterte problemer i motsetning til kun 19 % av barna med epilepsi. Studien understreker viktigheten av en tverrfaglig tilnærming i behandling av barn med epilepsi. Personalia: Tidspunkt og sted for prøveforelesningen: Tidspunkt og sted for disputasen: Kontaktpersoner: Avhandlingen kan lånes på Det medisinske fakultetsbibliotek. Avhandlingen er elektronisk tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen kontakt kandidaten direkte. |