Universitetet i
Bergen : Doktorgrader : 2007
NY DOKTORGRAD Landskap er mangfold
”Rethinking landscape diversity – integrating natural and cultural qualities, and users’ and experts’ practices into protection and management. Examples from the Stølsheimen mountains, Western Norway.” Landskaper utgjør et mangfold av ressurser for ulike grupper mennesker og har i økende grad blitt gjenstand for vern og forvaltning. Mens fokuset da har ligget mest på fysiske elementer i menneskenes omgivelser, har geografiske definisjoner av landskap utviklet seg i retning av å inkludere menneskene og deres aktiviteter. Denne studien utarbeider anbefalinger for hvordan en aktuell geografisk landskapsdefinisjon vil kunne integreres i landskapsvern og forvaltning. Utgangspunktet tas i en forståelse av at aktivitet uttrykker folks oppfatning av verdier eller ressurser i det fysiske landskapet. Landskapets mangfold eller landskapsdiversitet som har sitt opphav i en ren fysisk og kvantitativ tilnærming til landskap, studeres kvalitativt som en verdi. Metodene inkluderer kartlegging av arealdekning i terrenget, intervjuer, spørreskjemaer, feltobservasjoner og analyse av skriftlige dokumenter. Studieområdet er fjellene sør i Vik og Høyanger kommuner i Sogn og Fjordane, fra Vikafjellsvegen i øst til Solrenningen i vest. Bøndenes eller grunneiernes, turistenes og vernemyndighetenes landskaper defineres ut ifra gruppemedlemmenes praksiser eller aktiviteter, som et kulturelt mangfold. Variasjoner i arealbruk og aktivitetsnivå på fjellstølene viser at transportinfrastruktur som veier og stier er avgjørende for hvorvidt landskapet ”lever”. Oppfatningen av verdier i landskapet varierer både mellom og innenfor ulike brukergrupper, f.eks. ettersom folk oppholder seg på et sted eller ferdes gjennom landskapet. Sammen med det faktum at sentrale verdier avhenger av arealbruk, spesielt stølsdrift, taler dette for en dynamisk eller fleksibel og bruksorientert avgrensning av verne- eller forvaltningsområder. En sammenlikning av kreftene som styrer landskapsutviklingen i studieområdet i Stølsheimen og i Sjodalen i Vågå kommune, Oppland, avdekker et mangfold av lokale landskaper som implementeringen av overordnete handlingsplaner som f.eks. den europeiske landskapskonvensjonen må kunne ivareta. Studiens hovedkonklusjoner er at transportinfrastruktur bør integreres i vernekonsepter, at arealbruken bør inkluderes i utformingen av forvaltningsenheter og at forvaltning bør gi rom for lokale særtrekk. Personalia: Tidspunkt og sted for prøveforelesningen: Tidspunkt og sted for disputasen: Kontaktpersoner: Avhandlingen kan lånes på Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte. |