NY DOKTORGRAD
Biologiske markører ved malignt melanom
 |
“Biological Markers in Cutaneous Melanoma. A study with special focus on cell cycle regulation, cell adhesion proteins and tumor necrosis.”
Forekomsten av malignt melanom (føflekkreft) har vært økende siden Kreftregisteret startet sine registreringer på 1950-tallet. I Norge diagnostiseres nå over 1000 nye tilfeller per år og malignt melanom er blant de vanligste kreftformer hos unge voksne. Årsaken til denne kreftformen er delvis kjent idet man vet at ultrafiolett stråling (sollys) har betydning. Personer med lys hud er mer utsatt enn de med mørkere hud. Omlag 10 % av tilfellene forårsakes av arvelige genfeil.
Prognosen ved malignt melanom er god dersom svulsten fjernes tidlig, men ved langtkommet sykdom er responsen på behandling ofte dårlig. Økt innsikt i tumorbiologiske mekanismer og prognostiske faktorer ved malignt melanom vil kunne bidra til bedre diagnostikk og til seleksjon av pasienter for målrettet terapi. Vi har i våre studier undersøkt ulike biologiske egenskaper ved malignt melanom med spesielt fokus på deres betydning for sykdomsutvikling og overlevelse (prognose).
Kreftcellers evne til kontakt med celler i bindevev og karstrukturer er av stor betydning for utvikling av sykdommen. Cadheriner er proteiner som danner kontakt mellom celler og bidrar til å opprettholde vevsstruktur. Endring i cadherinprofil vil kunne påvirke cellenes evne til å invadere friskt vev, og vi har vist at dette er av betydning for sykdomsprogresjon ved malignt melanom. Integriner er en annen gruppe molekyler av betydning for cellekontakt. Vi har påvist nye sammenhenger mellom overflatemolekylet αv-integrin og forekomst av vevsdød (nekrose), og dette har også betydning for pasientens prognose.
Generelt er det kjent at regulering av celledeling og celledød (apoptose), og balansen mellom disse, spiller en viktig rolle både for initiering og vekst av kreftsvulster. Våre studier viser endring av celledeling og celledød ved malignt melanom, og dette har betydning for sykdomsaktivitet og leveutsikter for pasientene. Regulerende faktorer som EZH2 og andre har særlig vært studert. Resultatene fra undersøkelsen bidrar til økt forståelse av biologiske mekanismer ved denne kreftformen, noe som er viktig for utvikling av bedre behandling.
Personalia:
Ingeborg Margrethe Bachmann (f. 1969) kommer fra Molde og avla medisinsk embetseksamen ved UiB i 1993. I 2001 ble hun godkjent spesialist i Hud- og veneriske sykdommer og hun har siden vært ansatt som overlege ved Hudavdelingen, Haukeland Universitetssykehus. Avhandlingen utgår fra Gades institutt, Seksjon for patologi, Universitetet i Bergen, hvor hun i tidsrommet 2003-2006 var stipendiat med finansiering fra Kreftforeningen og Helse Vest.
Tidspunkt og sted for disputasen:
25.05.2007, kl. 10:15, Auditorium I, Bygg for Biologiske Basalfag, Jonas Lies vei 91, 5009 Bergen
Kontaktpersoner:
Ingeborg M. Bachmann, tlf. 55 97 31 60, epost: ingeborg.bachmann@gades.uib.no
Formidlingsavdelingen v/ mediekontakt Monika Sandnesmo, tlf. 55 58 91 70 (a), e-post: monika.sandnesmo@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det medisinske fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling av avhandlingen kontakt kandidaten direkte.