Universitetet i
Bergen : Doktorgrader : 2006
NY DOKTORGRAD Direktekrav ved kjøp tilvirkning og entrepriseAmund Bjøranger Tørum disputerer den 20. oktober for graden dr.juris ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: ”Direktekrav ved kjøp tilvirkning og entreprise – formuerettslige analyser i komparativ belysning” Hovedspørsmålet er i hvilken grad det kan fremmes såkalte direktekrav i kontraktskjeder ved kjøp, tilvirkning, entreprise, og relaterte konsulentavtaler. Kan for eksempel byggherren fremme mangelskrav direkte mot underentreprenøren eller arkitekten, og kan underentreprenøren kreve vederlag direkte av byggherren? Med utgangspunkt i kjøp, tilvirkning (skipsbygging og oljefabrikasjon) og entreprise analyseres adgangen til å fremme direktekrav i forhold til fire rettslige grunnlag. Først analyseres adgangen til å fremme direktekrav på grunnlag av lovfestede og ulovfestede kontraktsrettslige bakgrunnsregler. Et sentralt formål har vært å utvikle et analyseverktøy som – på en etterprøvbar måte – kan brukes til å ta stilling til når det kan fremmes direktekrav på ulovfestet grunnlag. Analyseverktøyet bygger på synteser av lovreglene om direkte mangelskrav, Høyesteretts praksis, og rettspolitiske analyser, og oppstiller grunnvilkår og retningslinjer for når det kan fremmes direktekrav etter ulovfestede bakgrunnsregler. Analyseverktøyet bidrar til å redusere innslaget av skipperskjønn, og til å fremme klarhet og forutberegnelighet i rettsanvendelsen, samtidig som det bidrar til å gjøre direktekravsreglene mer konsistente. Disse drøftelsene avsluttes med en gjennomgang av noen praktisk viktige og prinsipielt interessante typetilfeller, som viser at det i typetilfeller som ligger tett opp til de lovregulerte ikke er like nødvendig som ellers å foreta en utførlig drøftelse av direktekravets berettigelse. Videre drøftes adgangen til å fremme grenseoverskridende direktekrav (”direktekrav i internasjonale kontraktskjeder”). Dette er et praktisk viktig og til dels uavklart problemkompleks, som i liten grad har vært gjenstand for rettsvitenskapelig behandling; både jurisdiksjonsspørsmålet og de underliggende rettsvalgspørsmålene behandles. For det annet analyseres adgangen til å fremme direktekrav, særlig direkte vederlagskrav, på grunnlag av såkalte berikelsesregler, en analyse som bidrar til å plassere norsk rett i forhold til den omfattende kontinentale diskusjonen om såkalte berikelseskrav. For det tredje analyseres direktekrav på grunnlag av partsdisposisjoner (cesjon og tredjemannsavtale), og disse analysene trekker inn både norsk og utenlandsk kontraktspraksis vedrørende direktekrav. For det fjerde drøftes adgangen til å fremme direktekrav på deliktsgrunnlag, særlig med sikte på rene formuetap. De komparative analysene tar utgangspunkt i fransk, tysk, engelsk og amerikansk rett. Rettssammenligningen står til dels på egne ben, i den forstand at et sentralt formål er å vise hvordan disse toneangivende rettssystemene forholder seg til direktekrav – når det anlegges en såkalt funksjonell tilnærming. Dette er et krevende spørsmål, fordi innfallsvinklene til direktekrav varierer til dels betydelig mellom disse rettssystemene. Spørsmålet er dessuten praktisk viktig, fordi det er omtvistet om det bør innføres særskilte direktekravsregler i arbeidet med å harmonisere europeisk privatrett; spørsmålet er for tiden aktuelt i forbindelse med Kommisjonens gjennomgang av Forbrukerkjøpsdirektivet. De komparative analysene bidrar dessuten til å plassere norsk og nordisk rett i forhold til disse toneangivende rettssystemene, samtidig som det gjøres aktiv bruk av komparativt materiale i drøftelsene av norsk rett. De komparative analysene gir også bidrag til forståelsen av forholdet mellom erstatningsreglene i og utenfor kontrakt. Personalia: Tidspunkt og sted for prøveforelesningen: Tidspunkt og sted for disputasen: Kontaktpersoner: Avhandlingen kan lånes på Det juridiske fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling av avhandlingen kontakt kandidaten direkte. |