NY DOKTORGRAD
Stor spredning av lakselus i Nord-Atlanteren
 |
”Studies on the mitochondrial genome and rDNA genes from the salmon louse, Lepeophtheirus salmonis”.
Lakselus er en marin parasitt på laksefisk som livnærer seg ved å suge blod, og beite på slim og hud. Dette kan medføre store hudskader på verten, og resultere i osmoregulatorisk ubalanse samt sekundære infeksjoner av for eksempel virus, bakterier og sopp. Lakselus utgjør et av de største problemene for oppdrettsnæringen, og er estimert å medføre et årlig tap på rundt 500 mill kr. I tillegg til problemene denne parasitten påfører oppdrettslaks antas det også at lakselus er en medvirkende årsak til nedgangen i villaks og sjø-ørret bestandene som flere land har opplevd siden lakseoppdrett startet på 1960-tallet. I dag bekjempes lakselus i stor grad ved bruk av organiske avlusningsmidler, men i den senere tid er det rapportert økende resistens mot flere av disse. Det vil derfor være svært viktig å skaffe informasjon om spredningspotensialet til lakselus. Ved å benytte seg av ulike genetiske markører har en mulighet for å identifisere distinkte lakseluspopulasjoner. Slik kunnskap vil kunne si noe både om spredningspotensialet til lakseluslarver, genflyt mellom lakseluspopulasjoner og omfanget av lakselussmitte mellom oppdrettslaks og villaks.
Dr. grads arbeidet omfatter karakterisering av nukleære og mitokondrielle gener, for å bruke disse til å påvise eventuelle genetiske forskjeller mellom lakseluspopulasjoner i Nord-Atlanteren. Mens de nukleære genene ikke var egnet til å skille mellom lakseluspopulasjoner viste fire mitokondrielle gener en klar genetisk forskjell mellom lakselus fra Norge og Japan, som forventet. De mitokondrielle genene viste derimot ingen forskjell mellom lakselusprøver fra Finmark, Sogn og Fjordane og Øst-Agder. Det ble heller ikke påvist genetiske forskjeller mellom lakselusprøver fra Norge, Skottland, Russland og Canada. Et slikt tilsynelatende fravær av distinkte lakseluspopulasjoner kan trolig forklares gjennom vandringsmønsteret til villfisken, samt utstrakt transport av lakseluslarver med havstrømmer. Disse resultatene har stor betydning for oppdrettsnæringen med tanke på at spredningspotensialet til gener assosiert med resistens er enormt.
Personalia:
Kjersti Tjensvoll er født i 1973, og oppvokst på Sunde i Stavanger. Hun avla sin cand. scient eksamen ved Molekylærbiologisk Institutt, Universitetet i Bergen i 1999. Dr. scient studiet ble påbegynt høsten 2000, og arbeidet er utført ved Institutt for Biologi.
Tidspunkt og sted for disputasen:
24.02.2006, kl. 11:15, Auditorium 307, Godskes Hus, Johs. Brunsgt 12 (ved Realfagsbiblioteket)
Kontaktpersoner:
Kjersti Tjensvoll, tlf. 55 97 31 98, epost: Kjersti.Tjensvoll@bio.uib.no
Formidlingsavdelingen v/ mediekontakt Monika Sandnesmo, tlf. 55 58 91 70 (a), epost: monika.sandnesmo@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbibliotek. Avhandlingen finnes også elektronisk tilgjengelig her: http://hdl.handle.net/1956/1093
For kjøp/bestilling av papirutgave av avhandlingen kontakt kandidaten direkte.