Universitetet i
Bergen : Doktorgrader : 2006
NY DOKTORGRAD Smittsom hjernehinnebetennelse – kliniske og epidemiologiske aspekter
Ingrid Smith disputerer 2. juni 2006 for dr.med. graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: ”Meningococcal disease – clinical and epidemiological aspects” Det er få sykdommer som skaper så mye engstelse i en befolkning som ”smittsom hjernehinnebetennelse” (Meningokokksykdom). Årsaken til dette skyldes nok at sykdommen er smittsom, har høy dødelighet og at den rammer i all hovedsak friske barn og unge. Siden midten på 1970-tallet har sykdommen vært relativt hyppig i Norge og her på Vestlandet. Målsetningen med avhandlingen var å undersøke sykelighet og dødelighet av Meningokokksykdom i befolkningen i Hordaland. For det første, ville vi prøve å begrense et pågående utbrudd med Meningokokksykdom i Nordhordland ved å vaksinere småbarn og ungdom, og å utrydde bakterien som forårsaket utbruddet fra halsen til ellers friske ungdommer med antibiotika. For det andre, ville vi undersøke om den høye forekomsten av Meningokokksykdom i Hordaland kunne skyldes genetiske faktorer. Vi sammenlignet syke og friske for forekomsten av reseptorer som binder bakteriene til de hvite blodcellene, som fører til at bakteriene blir tatt opp i cellene og drept. For det tredje, ville vi finne risikofaktorer for død, ved å undersøke alle pasienter innlagt med Meningokokksykdom på Haukeland Universitetssykehus over en 18-års periode. For det fjerde, ville vi undersøke om noen spesielle meningokokkstammer kunne relateres til den store variasjonen i dødelighet i 18-års perioden. I alt 4000 barn og unge ble vaksinert under utbruddet av Meningokokksykdom i Nordhordland. Bakteriestammen som forårsaket utbruddet ble utryddet fra halsen til alle som fikk antibiotika for dette. Forekomsten av Meningokokksykdom sank i målgruppen for tiltakene (skoleelever), men økte i resten av befolkningen. Det var ingen forskjell mellom syke og friske når det gjaldt forekomsten av reseptorer som binder bakterier til de hvite blodcellene. Risikofaktorer relatert til død var kort sykehistorie, tegn på alvorlig blodforgiftning (blodtrykksfall og/ eller store hudblødninger, men ikke meningitt), mange hudblødninger og lave blodplater ved innleggelse i sykehus. Vi fant videre at to stammer av meningokokkbakterier var spesielt relatert til død i Hordaland. Forekomsten av Meningokokksykdom er for tiden lav i Hordaland. Imidlertid, har flere pasienter vært innlagt med alvorlig blodforgiftning og flere pasienter har dødd de senere årene, som kan tyde på at bakteriestammene i omløp i befolkningen har vært meget hissige. For å redde liv er det derfor høyst aktuelt å holde befolkningen i Hordaland oppdatert på de tidlige symptomene på Meningokokksykdom inkludert utslett. Videre bør personer med mistenkt Meningokokksykdom raskest mulig legges inn på sykehus for adekvat behandling. Vaksinasjon av personer i pasientens nærmiljø bør intensiveres. Ved forekomst av flere beslektede sykdomstilfeller, bør utrydding av halsbakterier vurderes for å begrense videre smitte. Alle pasienter, pårørende og elever i Nordhordland takkes for medvirkning til doktorgradsarbeidet. Personalia: Tidspunkt og sted for prøveforelesningen: Tidspunkt og sted for disputasen: Kontaktpersoner: Avhandlingen kan lånes på Det medisinske fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling av avhandlingen kontakt kandidaten direkte. |