NY DOKTORGRAD
Genmodifiserte planteingredienser i fôr til laks – påvirkes fiskens vekst og helse?
 |
”Genetically modified soybean and maize in feed to Atlantic salmon (Salmo salar L.) Evaluation of nutritional value, growth performance and fish health – with emphasis on stress proteins”
Produksjonen av genmodifiserte (GM) planter har økt betydelig de siste årene, og har medført at tilgjengeligheten av ikke modifiserte planteråvarer til fiskefôr er sterkt redusert. En fremtidig bærekraftig oppdrettsnæring vil være avhengig av alternative fôrråvarer fra planteriket, og kunnskap om bruk av GM ingredienser i fiskefôr er viktig å etablere i forkant før slike råvarer kan tas i bruk. GM soya har fått satt inn et gen som gjør den resistent mot sprøytemidler, og GM mais har blitt modifisert for å tåle insektangrep. Både soya og mais er aktuelle som fôringredienser, og har vært vektlagt i PhD arbeidet til Anita Sagstad. Fôr inneholdende GM soya eller GM mais ble gitt til laks og sammenlignet med fôr som inneholdt den umodifiserte opprinnelige soyaen eller maisen (morlinjene). I både soya- og maisforsøkene ble det brukt en ekstra kontrollgruppe i tillegg til morlinjekontrollen. For soyaforsøket bestod den ekstra kontrollgruppen av et standard fôr uten soya, og i maisforsøkene var det brukt en ”vanlig” suprex mais som erstattet både GM og ikke-GM morlinje maisen. Alle fôrene inneholdt nøyaktig samme mengde protein, fett, karbohydrat, vitaminer og mineraler. Sagstad målte vekst, utvikling av organer, fôrutnyttelse, fordøyelighet og lagring av næringsstoff. Fiskens helsestatus ble vurdert ved hjelp av blodanalyser, og molekylærbiologiske metoder ble brukt for å studere om uttrykk av stressgener endret seg ved fôring av GM-råvarer.
I de studiene som er gjort ser en effekter knyttet til bruk av soya i fôret generelt, som også har vært demonstrert tidligere. I tillegg viser forsøkene at valg av type mais som brukes kan ha betydning, uavhengig av om det er GM eller ikke. Det er imidlertid viktig å undersøke nærmere funnene av mulige immunresponser både ved fôring av GM soya og GM mais, gjennom videre studier hvor også evaluering av langtidseffekter taes med.
Sagstad fant at høye mengder soya i fôret, både GM og ikke-GM, kan føre til en oppregulering av stressgenet for heat shock protein 70 (HSP70) i baktarmen hos laks, sammenlignet med laks gitt fôr uten soya (ekstra kontroll). Det er kjent at soya kan gi stresstilstander i baktarm hos laks, og resultatene viser at HSP70 kan brukes som en biomarkør på dette. GM soya i fiskefôret førte ikke til redusert vekst, fôrutnyttelse eller fordøyelighet av næringsstoff hos laksen.
Imidlertid medførte bruk av GM mais i fôr til laks til lavere fôrinntak og påfølgende redusert vekst, sammenliknet med fisk fôret med ikke-GM mais, noe som kan skyldes forandringer i fôrets smakelighet, eller andre ukjente faktorer i GM-maisen. Laks som ble gitt GM mais i fôret hadde likevel ikke lavere vekst enn fisk som spiste standard fôr basert på suprex mais (ekstra kontrollen). I evalueringen av fiskens helse fant Sagstad forskjeller i andelen av de hvite blodcellene (som er viktig for laksens immunsystem) hos laks som fikk GM mais sammenliknet med ikke-GM mais; flere granulocytter, og økt sum av granulocytter pluss monocytter, mens lymfocyttmengden var redusert. Igjen var det ingen forskjeller i andelen immunceller mellom laksegruppene som spiste GM mais og de som spiste standard fôr med suprex mais (ekstra kontroll). Indikasjonene på en mulig immunrespons ble undersøkt ved å måle genuttrykk for interleukin 1-β (IL-1β) i milt og hodenyre. IL-1β fungerer som et signalstoff ved immunresponser. Ingen endringer i genuttrykk ble funnet i disse organene. Videre fant Sagstad små forskjeller i antioksidantenzymene CAT og SOD i lever og baktarm hos laks spist GM-råvarer, disse funnene krever videre studier.
Personalia:
Anita Sagstad (29) kommer fra Hjellestad utenfor Bergen. Hun oppnådde sin Cand. scient grad i mai 2002 ved Universitetet i Bergen, arbeidssted Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES, tidligere Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt). PhD graden er også gjennomført ved NIFES, og ble finansiert av Norges forskningsråd gjennom prosjektet ”Traceability and physiological effects of using genetically modified plant products in feed for Atlantic salmon”.
Tidspunkt og sted for disputasen:
29.09.2006, kl. 10:00, ”Sildetønnen”, NIFES, Nordnesboder 4, 4.etg.
Kontaktpersoner:
Anita Sagstad, tlf. 55 90 51 41, epost: Anita.Sagstad@nifes.no
Formidlingsavdelingen v/ mediekontakt Monika Sandnesmo, tlf. 55 58 91 70 (a), e-post: monika.sandnesmo@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling av avhandlingen kontakt kandidaten direkte.