Universitetet i
Bergen : Doktorgrader : 2006
NY DOKTORGRAD Hvordan forstå kompliserte policy problemerSteven Ney disputerer for dr. polit. graden ved Universitetet i Bergen 29. mai 2006 med avhandlingen:"Messy Issues, Policy Conflict and the Differentiated Polity: Analysing Contemporary Policy Responses to Complex, Uncertain and Transversal Policy Problems". Europeerne har fått en vanskelig start på det 21. århundre når det gjelder offentlig policy-making. Velferdsstater som knaker i sammenføyningene, foreldete skattesystemer og overbeskyttende arbeidslivslovgivning truer med å kvele økonomisk vekst og sysselsetting. Miljøproblemer, som globale klimaendringer og luftforurensing vil sannsynligvis gi kommende generasjoner uløselige problemer. I tillegg til denne (på ingen måte uttømmende) listen av uløste policyproblemer, har globalisering og raske sosio-kulturelle endringer totalt endret den konteksten man handler i med policyspørsmål, også de gamle favorittene, som arbeidsledighet, kriminalitet og sosialpolitikk. Mange kommentatorer, fra politikk, media og akademia, advarer om at dersom europeerne skal kunne opprettholde den livskvaliteten de er vant til må det rask og avgjørende handling til for å løse dagens største politiske utfordringer. Men, som selv den mest overfladiske gjennomgang av policyproblemene i Europa vil vise, dette er lettere sagt enn gjort. En del av problemet er at dagens policy saker vanligvis står i forhold til hverandre på en måte som ikke alltid er verken selvsagt eller lett å gjennomskue. Selv om det er mye forskning på ulike områder, slik som transportpolitikk, alderdom eller miljø, så ser det ikke ut som om disse dataene hjelper oss til å bli enige om den beste måten å handle på. Med andre ord: de politiske problemene vi står overfor er kompliserte. Denne avhandlingen prøver å forstå hvordan de europeiske policyskaperne behandler kompliserte policyproblemer. Den gjør det ved å fokusere på hvordan ulike aktører i policyprosessen, inkludert statlige organer, politikere og byråkrater, men også NGOer, forskere og borgere, er uenige om hvordan dagens politiske problemer best kan løses. I stedet for å ta for gitt at all konflikt om policy problemer handler om hvem som får hva i den politiske prosessen vil denne avhandlingen utforske ideen om at det er institusjonene der disse konfliktene finner sted som former den politiske debatten om vår tids viktigste saker. Den første delen av avhandlingen gjør rede for det teoretiske rammeverket i avhandlingen. Den andre delen bruker dette rammeverket på tre kompliserte policyområder: transportpolitikk, miljø og pensjonsreformer. Innen hvert område blir det teoretiske rammeverket brukt til å vise hvordan ulike typer institusjoner fører til fundamentalt ulike måter å se det samme policyproblemet på. Hvert case viser hva de ulike institusjonelle aktørene er enige og, enda viktigere, uenige om. Analysen av de tre casene viser at ingen av de konkurrerende aktørene noensinne har fullstendig rett eller tar fullstendig feil. I stedet vil hver måte å se et problemområde på, basert på en spesifikk organisasjonsstruktur, gi verdifull, men nødvendigvis, delvis innsikt i det aktuelle problemområdet. Analysen tyder på at for å løse dagens kompliserte policyproblemer må man bringe sammen ulike institusjonelle perspektiver på det spesifikke problemområdet. Avhandlingen konkluderer dermed med å sette rammene for en forskningsretning der det pluralistiske demokratiet har en sentral rolle i å håndtere dagens mest presserende policy utfordringer. Personalia: Tidspunkt og sted for prøveforelesningen: Tidspunkt og sted for disputasen: Kontaktpersoner: Avhandlingen kan lånes på Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek. Avhandlingen er elektronisk tilgjenglig her: http://hdl.handle.net/1956/1512 For kjøp/bestilling av avhandlingen kontakt kandidaten direkte. |