NY DOKTORGRAD
Hvordan virker planteoljer i fiskefôr inn på laksens genutrykk?
 Foto: Irene Heggstad, UiB |
”Nutrigenomic study of lipid metabolism in Atlantic salmon (Salmo salar L.) – The effects of dietary plant oil inclusion.”
En bærekraftig utvikling av norsk lakseoppdrett fordrer i dag bruk av alternative råvarer fra planteriket. Det har ført til at dagens fiskefôr inneholder en andel planteoljer i tillegg til fiskeoljer, mens laksen i naturen spiser byttedyr som inneholder en marin fettsyreprofil. Det er kjent fra tidligere forskning at de langkjedede omega-3 fettsyrene som finnes i fiskeolje (DHA og EPA), men ikke i planteoljer, er spesielt viktige for geners regulering av fettomsetningen. Hvilken betydning planteoljer i fôret har for laksens metabolisme, fett-transport, omsetning av energi (spesielt fett) har vært tema i dr. gradsarbeidet til Ann-Elise Jordal.
Gjennom sitt arbeid etablerte Jordal flere verktøy for å kunne studere uttrykket av gener involvert i omsetningen av fett hos laks. Ved å etablere en småskala ”mikroarray” som inneholdt gener som kan ha betydning for fettomsetningen i laks kunne Jordal studere gener involvert i nedbrytning og syntese av fett, men også gener involvert i transport av fett og fettsyrer. Microarrays er små glassplater hvor det i dette tilfellet var plassert 70 gener som muligjorde en sammenligning av hvordan de ulike fettsyrene i plante- og fiskeoljene påvirket genenes uttrykk. Dette studiet av sammenhengen mellom næringsstoffer og geners uttrykk kalles ”Nutrigenomics.” En stor del av Jordals arbeid har vært å evaluere bruk av genomics- metoder som verktøy i ernæringsstudier hos fisk.
Jordals analyser viser at laks som fikk planteoljer i fôret økte genuttykk av desaturase enzym involvert i syntesen av langkjedede fettsyrer i leveren, og kan til en viss grad selv lage de marine fettsyrene DHA og EPA selv om den ikke fikk det i fôret. Ved lang tids fôring med planteolje økte mengden av lagret fett i leveren ved lave temperaturer, noe som kan skyldes endringer i lipoproteinproduksjonen i leveren, - dette kan sees i sammenheng med en redusert lipoproteinsyntese eller økt opptak av lipoproteiner i andre organer.
Jordals arbeid inkluderte også innledende studier av planteoljens effekter på lipid transportsystemet i laksens lever og muskelvev. Disse studiene viser at disse vevene uttrykker flere transportproteiner som trolig er knyttet til ulike metabolske funksjoner.
Dette er for første gang vist i laks. For å avdekke om disse transportproteinene bidrar til selektiv fettsyretransport kreves videre forskning.
Som hovedkonklusjon kan en si at en ved å erstatte deler av fiskeoljen i planteoljen i fôr vil desaturase gen involvert i omdannelse av plante omega-3 fettsyrer til EPA og DHA oppregulreres ved fôring av planteolje. Dette viser at laksen har evnen til å produsere EPA og DHA i leveren, selv om den kvantitative betydning ikke er vist.
Personalia:
Ann-Elise Olderbakk Jordal (33) kommer fra Mo i Rana i Nordland fylke. Hun avla Cand.scient. eksamen i molekylærbiologi i november 1999, ved Universitetet i Bergen. PhD oppgaven er utført ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), og har vært delvis finansiert av EUs 5. rammeprogram. Hun arbeider for tiden som forsker ved forskningsgruppen Utviklingsbiologi hos fisk ved Institutt for biologi, Universitetet i Bergen.
Tidspunkt og sted for disputasen:
08.09.2006, kl. 10:00, ”Sildetønnen”, NIFES, Nordnesboder nr 4, 4. etg.
Kontaktpersoner:
Ann-Elise Olderbakk Jordal, tlf. 55 58 25 75 / 948 39 094, epost: ann-elise.jordal@bio.uib.no
Formidlingsavdelingen v/ mediekontakt Monika Sandnesmo, tlf. 55 58 91 70 (a), e-post: monika.sandnesmo@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbibliotek. Avhandlingen finnes elektronisk tilgjengelig her: http://hdl.handle.net/1956/1883
For kjøp/bestilling av avhandlingen kontakt kandidaten direkte.