NY DOKTORGRAD
Tvang overfor rusmiddelavhengige
 |
"Tvang overfor rusmiddelavhengige. Sosialtjenesteloven §§ 6-2 til 6-3".
Tema for avhandlingen er adgangen til tvangsinnleggelse av mennesker med rusmiddelproblemer. Sentrale problemstillinger er hvilke begrunnelser som kan brukes for å legitimere tvangsinnleggelse, hvordan en skal tolke de aktuelle reglene i sosialtjenesteloven §§ 6-2 til 6-3 og hvilke personer de aktuelle regelsettene brukes overfor. I dag åpner sosialtjenesteloven for tvangsinnleggelse dersom noen på grunn av rusmiddelmisbruk utgjør en fare for egen helse (§ 6-2) eller dersom det er sannsynlig at en gravid rusmiddelmisbruker kan skade fosteret (§ 6-2a). Til tross for at terskelen for tvangsinnleggelse er lav, særlig etter § 6-2 som bare krever en mulighet for negative helsekonsekvenser, blir de to bestemmelsene brukt i forholdsvis beskjeden utstrekning. Fylkesnemndene treffer på landsbasis årlig ca 40 vedtak etter § 6-2 og 20 vedtak overfor gravide. I tillegg til ordinær tvangsinnleggelse kan personer med rusmiddelproblemer samtykke til å bli holdt tilbake i et bestemt tidsrom (§ 6-3, såkalt "homerisk" tvang etter Homers, Oddysevs).
Avhandlingen stiller spørsmålstegn ved om de aktuelle reglene er effektive i forhold til å avverge helseskader som følge av rusmiddelbruk, og etterlyser behovet for mer forskning i forhold til hvordan det går med pasienter etter et tvangsopphold. Avhandlingen diskuterer videre om vi har en enhetlig praktisering av regelverket. Det er den kommunale sosialtjenesten som har monopol på å begjære tvangsinnleggelse, og mye tyder på at det er regionale forskjeller som ikke kan føres tilbake til at behovet for tvangsinnleggelse er forskjellig i ulike deler av landet. Et annet ankepunkt mot praktiseringen av reglene er den hyppige bruken av midlertidige vedtak som treffes av sosialtjenesten etter en forenklet saksbehandling. Det var Stortingets intensjon at midlertidige vedtak skulle være en snever unntaksregel, men i praksis er dette den dominerende hovedregelen, særlig i forhold til gravide rusmiddelmisbrukere. Endelig tar avhandlingen til orde for at rusomsorg og psykiatri i større grad bør samordnes, også på det rettslige plan.
Personalia:
Karl Harald Søvig er født i Bergen (1969), ble cand. jur. ved Universitetet i Bergen i 1995. Han har siden 1996 vært ansatt ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, foruten at han har jobbet som dommerfullmektig og konstituert tingrettsdommer. Søvig er nå førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
25.08.2005, kl. 16:15. Oppgitt emne: "Minstestandarder og universalitet i norsk helse- og sosialrett, i lys av FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter"
Sted: Auditorium 2, Jussbygget, Magnus Lagabøtes plass 1
Tidspunkt og sted for disputasen:
26.08.2005, kl. 10:15, Auditorium 2, Jussbygget, Magnus Lagabøtes plass 1
Kontaktpersoner:
Karl Harald Søvig, tlf. 55 58 95 33, epost: karl.sovig@jur.uib.no
Formidlingsavdelingen v/ mediekontakt Monika Sandnesmo, tlf. 55 58 91 70 (a), e-post: monika.sandnesmo@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det juridiske fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte.