NY DOKTORGRAD
Gjenoppbygging av tilværelsen etter folkemord
 |
"Rebuilding Lives after Genocide: Life Histories of Rwandan Refugees in Zimbabwe and Norway"
Studien ser på hvordan Rwandiske flyktninger som har gjennomlevd folkemordet i Rwanda, gjenoppbygger sitt liv i Zimbabwe og Norge. Flyktningene har gjennomlevd stor nød og mange traumer forbundet med folkemordet og gjenkaller ofte de vanskelige minnene i sine nye omgivelser. Avhandlingen viser at dette til tross, så tilpasser de seg sin nye livssituasjon på en meningsfull måte; ved bruk av ulike intellektuelle, følelsesmessige, spirituelle, og kulturelle kilder greier de å håndtere vanskelige følelsesmessige situasjoner. Avhandlingen argumenterer også for at prosessen med å gjenoppbygge flyktningers livssituasjoner krever aktiv støtte fra land som tar i mot flyktninger samt organisasjoner som støtter flyktningene. Men økonomisk integrasjon skaper ikke nødvendigvis sosial- og kulturell integrasjon for flyktninger. Både i Zimbabwe og Norge måtte flyktningene gjøre store anstrengelser for å tilpasse seg i tillegg til å takle utfordringene forbundet med å få asyl i landet de søkte om.
Avhandlingen understreker viktigheten av religion for at flyktningene lettere skal kunne takle overgangen til et nytt liv. Den viser hvordan religion dekker et viktig behov hos flyktningene; oppbyggingen av en religiøs identitet overskygger deres problematiske etniske identitet og bygger i tillegg sosiale nettverk.
Avhandlingen stiller spørsmål ved den vanlige oppfatningen av folkemord, der en part er offer og den andre overgriper. Folkemordet i Rwanda var gjensidig, en gjengjeldelseshandling hvor de som historisk sett hadde vært offer overtok rollen som overgripere og motsatt. Å anerkjenne dette er viktig, ikke minst sett i forhold til den prosessen som nå foregår for å skape forsoning mellom Rwandere. En slik anerkjennelse kan også være en form for "akademisk oppreisning" for alle som var berørt av folkemordet uansett hvilken etnisk gruppe de tilhørte.
Studien viser at flykningenes erfaringer, både under flukt og ved bosetting i et nytt land, er sterkt kjønnsspesifikke. Kjønn er ikke bare relevant i relasjonene mellom kvinner og menn men også mellom menn fra rivaliserende etniske grupper. Kjønnsidentitet , sett i sammenheng med andre former for identitet, påvirker menns og kvinners muligheter til å takle utfordringene de møter både i konflikt og som ettervirkninger av konflikt. Å undersøke flyktningers liv fra et kjønnsperspektiv vil kunne bevisstgjøre akademikere, nødhjelpere, statlige- og ikke-statlige organisasjoner om kjønnsspesifikke problemer som ofte forblir skjult, slik som for eksempel voldtekt og andre former for seksualisert vold. Dette er avgjørende for å fremme menneskerettigheter i krigs- og fredstid og blant både kvinner og menn.
Personalia:
Gaudencia Mutema er født i Zimbabwe I 1974. Hun har studert Religious Studies, Classics and Philosophy ved University of Zimbabwe, Harare, Zimbabwe. Hun ble tatt opp som M.Phil. student ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning i 2000, og deretter tatt opp på doktorgradsprogrammet ved UiB i juni 2001. Statens Lånekasse for Utdanning har finansiert doktorgraden hennes.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
22.08.2005, kl. 16:30. Oppgitt emne: "What is a refugee? Theoretical and practical problems of definition"
Sted: Bryggens Museum Auditorium, Dreggsallmenningen 3
Tidspunkt og sted for disputasen:
23.08.2005, kl. 10:15, Bryggens Museum Auditorium, Dreggsallmenningen 3
Kontaktpersoner:
Gaudencia Mutema, tlf: 55 58 89 32, epost: gaudencia.mutema@skok.uib.no
Formidlingsavdelingen v/ mediekontakt Monika Sandnesmo, tlf. 55 58 91 70 (a), e-post: monika.sandnesmo@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte.