NY DOKTORGRAD
Sex - et paradoks?
 |
"The adaptive significance of sex: pluralism and integration in evolutionary biology"
Et av de store uforklarte spørsmål innenfor evolusjonær biologi er hvorfor det finnes seksuell reproduksjon hos så mange organismer. Evolusjonsbiologene mener en annen form for reproduksjon er mye mer fordelaktig: å formere seg aseksuellt. Aseksuelle organismer får utelukkende hunner som avkom. Hunnene er da genetisk identisk med moren (er en klon). Vekstraten til en aseksuell populasjon skulle derfor være mye høyere enn for seksuelle organismer, noe som skulle føre til at de sistnevnte blir utryddet på kort tid. På den andre siden er seksuelle organismer generelt tenkt å ha en evolusjonær fordel på grunn av høyere genetisk variasjon, men denne fordelen er ikke trodd høy nok for å opprettholde sex. At seksuelle organismer allikevel eksisterer i et slikt mangfold fremstår dermed paradoksalt for evolusjonsbiologer. Mer enn 20 ulike forklaringsmodeller har blitt forslått til å forstå "paradokset av sex".
Doktorarbeidet er interdisiplinært og tar i bruk metoder fra vitenskapsfilosofi og biologi. Avhandlingen undersøker paradokset av seksuell reproduksjon både empirisk, teoretisk og konseptuelt. Hovedkonklusjonen er at både forståelsen av paradokset og dets mulige forklaringer må være betydelig mer nyanserte: Nyere innsikter i feltet tyder på at det vitenskapelige spørsmålet i seg selv og de konkurrerende forklaringsmodellene i mindre grad er universell enn tidligere antatt. På den ene siden er både problemstillingen og forklaringsmodellene sannsynligvis forskjellig blant forskjellige arter, noe som sier at det egentlig skulle finnes en pluralisme av både spørsmål og svar. På den andre siden er mange av de foreslåtte forklaringsmodellene teoretisk kompatible og kan samvirke, noe som skulle føre (og delvis har ført) til en integrering av de gamle forklaringsmodellene. Et stort problem med slike integreringer er at testing av dem kan være spesielt vanskelig når de sammenslåtte forklaringsmodellene kommer fra ulike faglige tradisjoner.
Personalia:
Stephanie Meirmans (tidl. Hamm) er født i Göttingen i 1975 og oppvokst i Münster i Tyskland. Hun har studert biologi og filosofi i Freiburg, Kiel og Bergen, og tok cand. scient. eksamen i zoologisk økologi ved Universitetet i Bergen i 2001. Hennes interdisiplinære doktorarbeid har vært finansiert av Norges Forskningsråd (2002-2004) og har vært utført ved Biologisk Institutt og Senter for Vitenskapsteori i Bergen, med forskningsopphold ved Indiana University (USA) og Virginia Tech University (USA).
Tidspunkt og sted for disputasen:
22.04.2005, kl. 13:15, Aud. 4, Realfagbygget, Allégt. 41
Kontaktpersoner:
Stephanie Meirmans, 55583343, epost: stephanie.meirmans@bio.uib.no
Formidlingsavdelingen v/ mediekontakt Mia Kolbjørnsen, tlf. 55 58 90 39 (a), e-post: mia.kolbjornsen@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte.