NY DOKTORGRAD
Posttraumatisk stress blant innvandrere
 |
“Subjective and Objective Correlates of Posttraumatic Stress in Immigrants/Refugees Exposed to Political Violence”.
Posttraumatiske stress reaksjoner, og utviklingen av posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD) fremtrer hos mennesker som utsettes for voldsomme, livstruende hendelser. Det hevdes at 25 - 30 prosent av mennesker som opplever psykiske traumer vil utvikle langvarige PTSD. Blant flyktninger er det en stor andel som har vært utsatt for store psykiske belastninger. Det er derfor et enormt behov for økt innsikt og forståelse av sammenhengen mellom politisk motivert vold og mental helse i folkegrupper som er utsatt for kollektive traumer. Ved bruk av både kvalitative og kvantitative metoder fokuserer avhandlingen på ulike aspekter ved posttrauamtisk stress blant innvandrere/flyktninger som er kommet til Norge fra krig og konflikt.
PTSD er funnet å ha sammenheng med kognitive forstyrrelser i form av nedsatt fleksibilitet, endringer i konsentrasjonsevne og i hukommelsesfunksjoner. Kognitiv fungering kan påvirke den subjektive opplevelsen av hendelser som er potensielt traumatiserende og muligheten til å bearbeide disse opplevelsene. Studier som inngår i avhandlingen ser på ideologi og overbevisning blant et utvalg av tidligere barnesoldater, og kognitive og biologiske funksjoner i et at annet utvalg av flyktninger. Resultatene viser at sterk ideologi og tro på den politiske saken har en beskyttende effekt på mental helse blant tidligere barnesoldater. Kognitive vansker, tydeligst i form av rigid informasjonsbearbeiding, er et fremtredende trekk ved individer som viser klare PTSD-symptomer, og dette blir antatt å være med på å vedlikeholde posttraumatiske symptomer og forhindre bedring i symptombildet. Samtidig forekomst av depressive reaksjoner er også en viktig faktor for nedsatt kognitive fungering. Det er stor variabilitet i de nevrobiologiske reaksjonene i de studerte utvalgene, men data fra denne delen av studiene gir ikke grunnlag for klare konklusjoner.
Samlet sett viser studiene at et komplekst samspill mellom kontekstuelle og individuelle forhold er av betydning for utvikling av PTSD, hvor evne til fleksibel kognitiv bearbeiding kan ha en beskyttende effekt mot utvikling av PTSD. Klinisk betyr resultater at en bredere forståelse av konteksten er viktig i terapi med flyktninger og at vi må se utover diagnosen PTSD for å kunne gi bedre hjelp til denne gruppen.
Personalia:
Pushpa Kanagaratnam er født i Jaffna, Sri Lanka 1963. Hun kom til Bergen, Norge i 1985. Hun avla psykologisk embetseksamen ved Universitetet i Bergen i 1996. Deretter arbeidet hun som psykolog ved PPT kontor for videregående skoler i Hordaland og på Psykiatrisk Poliklinikk og sengepost ved Psykiatrisk Klinikk, Haukeland Universitetssykehus. Avhandlingen har vært finansiert av Norges Forskningsråd og Universitetet i Bergen. Pushpa Kanagaratnam fikk sitt tredje barn under stipendiatperioden. Hun ble spesialist i klinisk psykologi i 2003. Den siste delen av stipendiatperioden har hun hatt utenlandsopphold ved Department of Psychiatry, University of Toronto i Canada. For tiden fortsetter hun å ha sin tilknytning til University of Toronto som research fellow og er ansatt på Family Service Association of Toronto som counsellor for kvinner som er utsatt for vold og overgrep.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
30.11.2005, kl. 17:15. Oppgitt emne: "Discuss how a cognitive model of PTSD could explain the persistence of symptoms over time and provide a framework for the cognitive-behavioural treatment of PTSD"
Sted: Auditoriet, Christiesgt. 12, 1. etg.
Tidspunkt og sted for disputasen:
01.12.2005, kl. 11:15, Auditoriet, Christiesgt. 12, 1. etg.
Kontaktpersoner:
Pushpa Kanagaratnam, epost: Pushpa.Kanagaratnam@psysp.uib.no
Formidlingsavdelingen v/ mediekontakt Mia Kolbjørnsen, tlf. 55 58 90 39 (a), e-post: mia.kolbjornsen@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det psykologiske fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling av avhandlingen kontakt kandidaten direkte.