NY DOKTORGRAD
Juviking og medmenneske
 |
"Juviking og medmenneske. En kontekstuell tilnærming til Olav Duuns Juvikfolke".
Olav Duun gav ut sitt store romanverk Juvikfolke (1918-23) i de første årene etter den første verdenskrigen. Tida var preget av stor krisebevissthet, noe som finnes igjen i Duuns romaner når de plasseres i en ideologihistorisk sammenheng. Krisebevisstheten uttrykker seg på flere nivåer. Raseforestillingen er viktig, i møtet mellom de stolte juvikingene og samene ("finnene"). Som hos de sentrale rasetenkerne Gobineau, Nietzsche og Chamberlain, er dette et møte som leder fram til degenerasjon hos bondeslekta. Dette kobles imidlertid sammen med mytiske elementer, som vitner om et hedensk forestillingsunivers. Den store spenningen oppstår når hovedpersonen med det mytiske navnet Odin, får en messiasfunksjon i verket. Denne sammenblandingen av ulike religioner (synkretisme) var ikke uvanlig i samtida og finnes bl.a. i den såkalte völkisch-bevegelsen i Tyskland. Duun hadde en bevisst orientering til Heimat-litteraturen, som var viktig i völkisch-bevegelsen.
Også i framstillingen av det politiske kommer krisebevisstheten fram. Juvikfolke utspiller seg på tvers av det som har blitt kalt "det store hamskiftet" i det norske bondesamfunnet. Odin er bygdas ordfører rundt 1920, men forsøker å løse de moderne konfliktene med førmoderne virkemidler, som den store eneren. Samtidig kommer han med kraftige utfall mot det moderne politiske systemet. Disse utfallene virker ekstreme lest innenfor en norsk ramme. De må derfor leses i et europeisk perspektiv, i forlengelse av det man i Tyskland har kalt Den konservative revolusjonen.
Kunsten er en sentral motivkrets i verket, men da som et forsøk på å bringe kunsten og livet sammen. Odin er en dikter, men hans store visjon er å "dikte bygda". Denne ambisjonen om å forene kunst og liv gir paralleller til ekspresjonistisk kunstideologi.
Krisebevisstheten i Juvikfolke uttrykker seg framfor alt i en erfaring av splittelse. Det er splittelse på rasenivå ("kløyving i ætta"), og det er splittelse på et sosialt nivå (klassekamp). Odin forsøker å overvinne disse splittelsene med sin kunstnergjerning, for å skape en enhetlig samfunnskropp (korporasjon). Til slutt løftes det hele opp på et symbolsk nivå i en mektig oppgjørsscene. Dette kan leses som en kamp mellom ulike verdensanskuelser, men har også rasefilosofiske undertoner. Hele romanverket ender i uklarhet, som om forfatteren selv har gitt opp å fullføre det ambisiøse prosjektet.
Juvikfolke fikk stor oppmerksomhet i Tyskland på 1930-tallet, der også forfatteren ble prisbelønnet. Det er forståelig at et kulturkritisk romanverk som Juvikfolke fikk oppmerksomhet i Det tredje riket, selv om her finnes elementer som er uforenlige med nazismen. Forholdet til nazismen har imidlertid vært lite påaktet når det gjelder Duun, og blir her grunnleggende belyst for første gang.
Personalia:
Heming Gujord er født i 1968 og vokste opp i Molde. Han tok cand.philol.-graden ved Universitetet i Bergen i 1994. Seinere har han vært ansatt som sendelektor ved Odense Universitet og som høgskolelektor ved Høgskolen i Stavanger. Han er nå ansatt ved Universitetet i Stavanger, Det humanistiske fakultet.
Tid og sted for prøveforelesningen:
02.06.2005, kl. 16:30. Oppgitt emne: "Arvelighetsproblemet
i Bjørnstjerne Bjørnson: Det
flager i byen og på havnen."
Sted: Auditorium B, Sydneshaugen skole, Sydnesplassen 9.
Tidspunkt og sted for
disputasen:
03.06.2005, kl. 10:15, Auditorium B, Sydneshaugen skole, Sydnesplassen 9.
Kontaktpersoner:
Heming Gujord, tlf. 51 83 34 74 (a), epost: heming.gujord@uis.no
Formidlingsavdelingen v/ mediekontakt Mia Kolbjørnsen, tlf. 55 58 90 39 (a), e-post: mia.kolbjornsen@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte.