NY DOKTORGRAD
Helse-relatert livskvalitet hos unge med type 1 diabetes.
 |
"Health-related quality of life in adolescents with type 1 diabetes".
Type 1 diabetes er en av de hyppigste kroniske sykdommer hos barn og unge. Oftest dreier det seg om type 1 diabetes som skyldes at de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen ødelegges. Internasjonale undersøkelser har vist at Norge er et høyrisikoland for denne tilstanden. Den store medisinske og menneskelige utfordring som knytter seg til type 1 diabetes er balansen mellom høyt og lavt blodsukker og senkomplikasjoner som kan ramme hjerte, nyrer, øyne og andre organer. Å hindre utvikling av slike komplikasjoner er en vanskelig oppgave som krever daglig oppmerksomhet rundt insulin injeksjoner, blodsukkermålinger, måltider og mosjon. Denne oppgaven er særlig krevende i ungdomsårene, hvor det skjer store endringer både kroppslig og emosjonelt. Det oppstår ofte en konflikt mellom hensynet til sykdommen og ungdommens ønske om å leve som andre ungdommer. For en ungdom er det ofte vanskelig å forholde seg til komplikasjoner som ligger 25-30 år fram i tid.
Hensikten med dette forskningsprosjektet var å undersøke hvordan ungdommer med type 1 diabetes har det i hverdagen og hvordan de opplever sin situasjon, det som i faglig forstand kalles helse-relatert livskvalitet. Studien omfattet 130 barn og ungdommer i alderen 11-18 år ved Barneklinikken i Bergen. Ved hjelp av spørreskjema kartla man livskvalitetsopplevelse, foreldretilknytning og mestringsstrategier i hverdagen. I arbeidet inngikk også en utprøving av et nytt poliklinisk oppfølgingstilbud for ungdom og foreldre.
Undersøkelsen viste at livskvaliteten bare i begrenset grad hang sammen med medisinske forhold som sykdomsvarighet, insulininjeksjoner og blodsukkermålinger. Det ble funnet en klar sammenheng mellom livskvaliteten og ungdommenes opplevelse av foreldreomsorg, kontroll og beskyttelse, både i positiv og negativ forstand. Det syntes å være av stor betydning hvordan den enkelte ungdom med diabetes og foreldrene forholder seg i det daglige. Kartlegging av ulike mestringsstrategier synes viktig. Noen har en tendens til å fornekte sykdommen, noen klandrer seg selv. For helsetjenesten er oppgaven å identifisere barrierer for god psykososial tilpasning og på den måten kunne forebygge belastninger knyttet til sykdommen. Undersøkelsen viste også betydningen av et alderstilpasset oppfølgingstilbud hvor fokus var rettet mot læring og motivasjon.
Personalia:
Marit Graue er født i Bergen i 1957. Hun er utdannet sykepleier fra Haukeland sykepleieskole i 1981, og tok cand. polit.-graden med hovedfag i sykepleievitenskap i 1991. Hun har arbeidet som høgskolelektor ved Diakonissehjemmets Høgskole Haraldsplass og ved Høgskolen i Bergen, inntil hun i 2000 begynte som stipendiat ved Det medisinske fakultet. Hun er nå ansatt ved Institutt for Helse- og Sosial forskning (HESOF), Høgskolen i Bergen.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
03.03.2005, kl. 14:15. Oppgitt emne: "Forebygging av diabetes komplikasjoner gjennom tverrfaglig samarbeid."
Sted: Bygg for Biologiske Basalfag, aud 2 (BBB-bygget), Jonas Lies vei 91.
Tidspunkt og sted for disputasen:
04.03.2005, kl. 10:30, Bygg for Biologiske Basalfag, aud 2 (BBB-bygget), Jonas Lies vei 91.
Kontaktpersoner:
Marit Graue, tlf 55 58 55 30 (a), epost: marit.graue@hib.no
Formidlingsavdelingen v/ mediekontakt Mia Kolbjørnsen, tlf. 55 58 90 39 (a), e-post: mia.kolbjornsen@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det medisinske fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte.