NY DOKTORGRAD
Handel med utslippskvoter under Kyotoavtalen
 |
"Five essays on emissions trading".
Kyotoavtalen ble satt i stand for å begrense utslipp av klimagasser i perioden 2008-2012. Landene som deltar kan oppfylle sine forpliktelser gjennom kvotehandel. Et gjennomgående tema i avhandlingen er hva utfallet av slik handel kan bli. Hvor mye vil en utslippstillatelse koste i 2010? Hvor dyr kan avtalen bli for de landene som deltar? Svaret på disse spørsmålene vil blant annet avhenge av hvordan markedet for kvoter vil fungere. Hva kan bli konsekvensen hvis enkelte land, eksempelvis Russland, manipulerer markedet ved å holde tilbake på salg av kvoter for å oppnå en høyere pris på de kvotene de velger å selge (en type atferd som synes å være tilstede i oljemarkedet)? Hva hvis Japan og EU reduserer sine kvotekjøp for å påvirke prisen i negativ retning?
Disse problemstillingene blir belyst ved bruk av en standard type modell for strategisk kvotehandel. Modellen gir svært ulike prediksjoner avhengig av hvilke atferdsmessige antakelser som gjøres. For eksempel, hvis ingen manipulerer markedet, antyder beregningene at kvoter kan bli tilnærmet gratis og at avtalen ikke vil få noen effekt. Hvis derimot de største landene manipulerer markedet, kan prisen bli opp mot 140 kroner per tonn karbondioksid, med en totalkostnad på nærmere 100 milliarder kroner per år for deltakerlandene til sammen. Det pekes imidlertid på flere svakheter ved denne type modellapparat, og andre foreslås isteden. Mulige konsekvenser av et regelverk som setter begrensninger for kvotehandel både mellom land og over tid, blir også diskutert.
I avhandlingen drøftes det videre hvor mye ressurser samfunnet (i et globalt perspektiv) bør bruke på å redusere utslipp av de ulike drivhusgassene over tid. Bør vi umiddelbart iverksette betydelige tiltak for å begrense utslipp av en relativt sterk og hurtig nedbrytbar gass som metan? Eller bør disse ressursene heller rettes mot reduksjoner i utslipp av den langt svakere, men mer seiglivede gassen karbondioksid? Kyotoavtalen er utformet på en slik måte at relativt store ressurser vil bli brukt på å redusere utslipp av metan i nær framtid. Analysen viser imidlertid at dersom målet med utslippsreduksjoner er å stabilisere klimaet på lang sikt, kan det være betydelige samfunnsøkonomiske besparelsene knyttet til det å heller fokusere på utslipp av karbondioksid nå, og så ta metan senere.
Personalia:
Odd Godal er født i Etiopia i 1970. Han tok hovedfag ved Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen i 2000. Doktorgradsarbeidet ble utført ved samme institutt, med finansiering fra Norges forskningsråd.
Tidspunkt og sted for disputasen:
26.08.2005, kl. 13:15, Ulrike Pihls hus, Professor Keysersgt. 1
Kontaktpersoner:
Odd Godal, tlf 55 58 92 23 / 476 26 800, epost: odd.godal@econ.uib.no
Formidlingsavdelingen v/ mediekontakt Monika Sandnesmo, tlf. 55 58 91 70 (a), e-post: monika.sandnesmo@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte.