NY DOKTORGRAD
Enslige flyktningbarn i et historisk perspektiv
 |
”Tvetydige barn. Om barnemigranter i et historisk komparativt perspektiv”.
Flyktningbarn fra ulike konfliktområder i verden har i mer enn et halvt århundre kommet til Norge uten sine foreldre. Historien om disse barna er i liten grad blitt analysert og systematisert. Denne avhandlingen har fokus på nettopp den delen av norsk innvandringshistorie som innbefatter de enslige flyktningbarnas situasjon. Det er tre utvalg av tidligere ankomne flyktningbarn som sammenlignes med enslige mindreårige flyktninger som kommer til Norge på begynnelsen av 1990-tallet. Disse tre utvalgene er jødiske barn som ankommer på slutten av 30-tallet, ungarske barn som kommer i 1956 og tibetanske barn som kommer i 1964. Studien ser på hvordan det norske samfunnet har tatt imot disse flyktningbarna på ulike tidspunkt under ulike historiske omstendigheter, og analyserer hvordan det norske samfunnet møter og forstår barna. De ulike barnegruppenes ankomst til Norge skiller seg fra hverandre, ikke bare ved at de representerer ulike grupper barn på ulike tidspunkt, men også ved at de representerer svært ulike internasjonale hendelser. De tre første gruppene representerer bestemte kjente historiske begivenheter, mens det på 1990-tallet er barn fra ulike deler av verden som ikke representerer en entydig internasjonal hendelse. Disse barna er en del av moderne flyktnings- og folkevandringsstrømmer.
Studien påviser hvordan de enslige flyktningbarna i alle de fire utvalgene framstår som tvetydige. Det kommer til uttrykk gjennom hvordan ulike politiske interesser står i motsetning til hensynet til barnets beste, likeledes samfunnets og omsorgsapparatets holdninger til hvem disse barna er og hva de representerer av utfordringer, hvordan det skal tas kulturelle hensyn når det gjelder omsorg og oppvekst, og dilemmaet mellom likeverdighet og særegenhet når det gjelder identitetspolitikk. I motsetning til disse tvetydighetene som blir tydeliggjort gjennom en historisk analyse, er det derimot et entydig bilde av de enslige flyktningbarna som skapes når barna blir framstilt i sin samtid. Entydigheten har ulike effekter i forhold til de fire utvalgene av alenebarn. Effekter som påpekes er konsekvensene av de rasemessige hensyn som tas i forhold til de jødiske barna, likhetspolitikken overfor de ungarske guttene, segregeringspolitikken overfor tibetanerguttene, og integreringspolitikken og forestillinger om den individuelle valgfriheten som kan knyttes til 1990-utvalget.
Et sentralt dilemma i forhold til alle de fire utvalgene av alenebarn er hvordan Norge skal opptre som en demokratisk og humanistisk stat som tar hensyn til det medmenneskelige aspektet ved disse barnas situasjon og samtidig opprettholde en restriktiv flyktning- og innvandringspolitikk. Hvordan myndighetene håndterer dette dilemmaet har betydning både for den praktiske politikken og hvordan omsorgsarbeidet utøves overfor det enkelte barnet. Studien viser også at når det gjelder tilhørighetsformer og andre forhold ved barnas oppvekst fokuseres det i stor grad på barnas annerledeshet. Dette kommer til uttrykk gjennom paternalistiske holdninger og kulturalisering når det gjelder hvordan barna skal tilpasse seg det norske samfunnet. Det skjer også, i løpet av den aktuelle historiske perioden, endringer i det norske samfunnets holdning til disse barna – fra en eksotisering av de jødiske, ungarske og tibetanske barna til en patologisering av de enslige mindreårige flyktningene som kommer på begynnelsen av 1990-tallet. Disse holdningsendringene innebærer likevel en kunnskapsproduksjon der historien gjentar seg gjennom å reprodusere ulikhet og kategoriseringer av hva disse barna representerer.
Personalia:
Ketil Eide er født i Arna i 1954, og er nå bosatt i Skien. Han tok cand.polit.-graden i sosiologi ved Universitetet i Oslo i 1996. Han har i flere år arbeidet som sosialarbeider innen psykiatri, sosialkontor, barnevern og flyktningarbeid både i kommunal og statlig virksomhet. Siden 1994 har han vært ansatt ved Høgskolen i Telemark, og er nå førstelektor ved Institutt for sosialfag i Porsgrunn. Han er også fra oktober 2005 ansatt som forsker ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse i helseregion Øst og Sør. Arbeidet med avhandlingen har vært finansiert gjennom Norges Forskningsråd ved Velferdsprogrammet, og han har under hele doktorgradsarbeidet vært tilknyttet IMER ved Universitetet i Bergen.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
09.12.2005, kl. 10:15. Oppgitt emne: "Nasjonalisme som handlingsramme for migrasjonspolitikk".
Sted: Ulrike Pihls hus, Professor Keysersgt. 1
Tidspunkt og sted for disputasen:
09.12.2005, kl. 13.15, Ulrike Pihls hus, Prof. Keysersgt. 1
Kontaktpersoner:
Ketil Eide tlf. 35 57 54 56 (a), epost: Ketil.Eide@hit.no
Formidlingsavdelingen v/ mediekontakt Mia Kolbjørnsen, tlf. 55 58 90 39 (a), e-post: mia.kolbjornsen@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling av avhandlingen kontakt kandidaten direkte.