Universitetet i
Bergen : Doktorgrader : 2005
NY DOKTORGRAD Polyfoni hos Georges Simenon"Le polyphonisme chez Simenon (1903-1989). Lecture bakhtinienne du bloc Fayard" (Polyfoni hos Simenon. En bakhtiniansk lesning av romanene fra Fayard-perioden)." Begrepet "polyfoni" står sentralt i verket til den russiske romanteoretiker Mikhaïl Bakhtin. Polyfoni, i motsetning til en monologisk representasjon, består av flere originale og autonome stemmer og bevisstheter. I det mest ideelle tilfellet av den polyfoniske representasjon (som i følge Bakhtin finnes i Dostojevskis romaner), deltar forfatterens stemme ved siden av de andre, han snakker ikke om de fiktive personer, men med dem, på en likeverdig basis. Avhandlingen har to klare hovedsiktemål: å definere "polyfoni" som en hermeneutisk forskningsmodell (det AD kaller for le polyphonisme) og å belyse et utvalg av Georges Simenons romaner ved å anvende denne analytiske modellen. Avhandlingen påviser sammenhenger i Simenons verk som en ofte mister av syne i mindre syntetiserende framstillinger. Selv om Simenons verk defineres som realistisk, viser avhandlingen at Simenon fjerner seg fra den rene realismen ved å problematisere den og dermed nærme seg "det absurde" i eksistensialistisk forstand. Det sentrale med le polyphonisme som analytisk modell finnes i dens hermeneutiske og metonymiske natur: den trenger igjennom verket, strukturene og personene så vel vertikalt og individuelt, som horisontalt og interaktivt. Personalia: Tidspunkt og sted for disputasen: Kontaktpersoner: Avhandlingen kan lånes på Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte. |