Universitetet i
Bergen : Doktorgrader : 2005
NY DOKTORGRAD Teknologiutvikling og demokratisk styring"Formidlende institusjoner? Teknologivurdering som et bidrag til demokratisk styring av teknologiutvikling" I avhandlingen diskuteres fremveksten av og funksjonen til nasjonale institusjoner for teknologivurdering i lys av deres mulige bidrag til demokratisk styring av teknologiutvikling. I første del diskuteres mulighetsrommet for demokratisk styring av teknologiutvikling med utgangspunkt i Jürgen Habermas' teori om kommunikativ handling, Niklas Luhmanns teori om sosiale systemer og Ulrich Becks teori om refleksiv modernisering. Her konseptualiseres teknologivurdering som en form for formidlende institusjoner, knyttet til meningsdanning på tvers av ulike samfunnsmessige delkontekster. I andre del undersøkes parlamentariske teknologivurderingsenheter i USA og en rekke europeiske land, deriblant også det norske Teknologirådet. Analysen avdekket tre ulike grunnnmodeller for teknologivurdering; ekspertbaserte, interesserepresentative og deltakerdemokratiske modeller. Alle tre modeller innebærer en tendens til å redusere de involverte problematikker til et delaspekt eller en deldiskurs, hhv sannhet, interesser eller fellesverdier. I tredje og siste del diskuteres en alternativ modell for organisert teknologivurdering i form av deliberative organer, eksemplifisert med de to sentrale rådgivningsinstanser innenfor bioteknologifeltet i Norge og Danmark, Bioteknologinemnda og det Etiske Råd. Analysen viser et grunnleggende dilemma som deliberative organer står overfor, knyttet til forholdet mellom beslutningsorientering vs meningsdanning. Det Etiske Råd kunne bidra til å åpne opp feltet for nye problemstillinger og perspektiver nettopp på grunn av fraværet av politisk regulering. Rådet fikk dermed en sentral meningsdannende funksjon, men ble samtidig mindre viktig politisk. Bioteknologinemnda ble derimot opprettet innenfor en allerede etablert politisk reguleringskontekst, og ble viktig politisk, men uten noen egentlig betydning for den generelle meningsdanningen på feltet. Avhandlingen viser at organisasjonsutforming påvirker teknologivurderingens mulige bidrag til samfunnsmessige menings- og viljesdanningsprosesser i forhold til teknologi og teknologiutvikling. Men samtidig er det særlig relasjonen mellom det konkrete organisasjonsnivået og den generelle samfunnsmessige og ikke minst politiske konteksten som organene virker innenfor som er avgjørende for deres faktiske bidrag til demokratisk styring av teknologiutvikling. Personalia: Tidspunkt og sted for disputasen: Kontaktpersoner: Avhandlingen kan lånes på Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte. |