Universitetet i
Bergen : Doktorgrader : 2005
NY DOKTORGRAD Arsenobetaine i fisk"The disposition of arsenobetaine in Atlantic salmon, Salmo salar L., and Atlantic cod, Gadus morhua L." Marine organismer, som skjell og fisk, inneholder naturlig relativt høye konsentrasjoner av arsen sammenlignet med landlevende dyr. Mer enn 80 % av den totale mengde arsen i fisk forkommer som arsenobetain, en ugiftig organisk arsen forbindelse. Denne forbindelsen finnes bare i svært lave nivåer i landdyr. Selv om det er kjent at nivåer av total arsen i marine dyr og marine fôrmidler er høyt på grunn av forekomsten av arsenobetain, vet man lite om skjebnen til arsenobetain i fisk. Resultater fra avhandlingen viser at laks og torsk lett tar opp arsenobetain fra fôr. Arsenobetain fordeles i hele fisken, hvor størstedelen akkumuleres i muskel, hvorfra eliminasjonen er langsom. Dette kan forklare hvorfor marine fisk inneholder naturlig høye konsentrasjoner av arsenobetain. Til sammenligning vet man at pattedyr lett tar opp arsenobetain, hvor hovedparten skilles ut igjen i løpet av få timer. Den nye kunnskap om skjebnen til arsenobetain i fisk støtter en nylig differensiering av øvre grenseverdier for arsen, hvor man i regelverket nå skjelner mellom fôr til fisk og fôr til husdyr, samt mellom fôrmidler av marine og vegetabilsk opprinnelse. Øvre grenseverdier angir maksimum akseptable nivåer av uønsket stoffer i fôr og fôrmidler, og er fastsatt EUs fôrforeskrifter. Resultatene fra avhandlingen er dessuten viktig i den videre diskusjon om øvre grenseverdier for arsen i fiskefôr og marine fôrmidler. Uorganisk arsen er toksisk, hvorimot organisk bunnet arsen anses for å være lite toksisk. Grenseverdier skjelner ikke mellom disse former, og baserer seg på mengden av total arsen. Personalia: Tidspunkt og sted for disputasen: Kontaktpersoner: Avhandlingen kan lånes på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte. |