Universitetet i
Bergen : Doktorgrader : 2004
NY DOKTORGRAD Vann som dødbringer og livgiver"Death and Life-Giving Waters. Cremation, Caste, and Cosmogony in Karmic Traditions". Prosjektet har analysert vann som livgivende prosess i deler av Nepal, Bangladesh, India og Indusdalen i nåværende Pakistan. Vann skaper liv både på et individuelt plan, på et samfunnsplan og på et kosmologisk plan. Forholdet mellom død og vann er essensielt i forståelsen av hvordan samfunnet og kosmos er konstituert, og gjennom en materiell kulturstudie av ulike verdener av vann søkes en forståelse av vannets betydning i historien på det sub-indiske kontinentet. Analysen starter i Nepal med kremasjonene av kongene etter kongemassakren i 2001. Et av disse ritualene innebærer at en prest spiser (symbolsk) en del av kongens døde legeme som muliggjør at kongen blir Vishnu i himmelen. Dette ritualet kontrasterer forestillingene om at kastesystemet er basert på antagelsen om at Braminene er rangert høyest på grunn av renhet fordi kongens prest blir så uren at han må forlate landet. I Bangladesh er fokuset på lavkaster og deres forhold til vann, Ganges og Kali. På den hinduistiske gravplassen i byen Faridpur er det en kvinnelig muslimsk Kalidyrker som kremerer hinduene. I Bangladesh er det to modergudinner; Kali og Ganga. Kali tar liv og Ganga gir liv, og dette har en parallellitet til den årlige flommen som både er dødbringer og livgiver. I Nepal analyseres videre en fjellandsby i Himalaya i et ørkenlandskap samt den forurensede Bagmati elven i Kathmandu. De ulike vannverdener gir et komparativt grunnlag for syntetisering av vannets rolle i ulike karma-tradisjoner. Analysen søker videre opphavet til karma gjennom en studie av arkeologiske funn og religiøs synkretisme i oldtidsbyen Taxila med et fokus på det livgivende vannet. Personalia: Tidspunkt og sted for disputasen: Kontaktpersoner: Avhandlingen kan lånes på Det historisk-filosofiske fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte. |