Universitetet i
Bergen : Doktorgrader : 2004
NY DOKTORGRAD Tuberkulose i lymfekjertler: forekomst og diagnostiske utfordringer. En studie fra Arusha, Tanzania"Mycobacterial adenitis in Arusha, Tanzania: epidemiology and diagnostic challenges" Tuberkulose er et av de store helseproblemer globalt sett med årlig omkring 8 millioner nye tilfeller og nær 3 millioner dødsfall. I Tanzania var det en 6-dobling av antall registrerte tilfeller fra 1979 til 2001. Vanligvis forårsakes lungetuberkulose av en bakterie som kalles mycobacterium tuberculosis. Men også andre såkalte mykobakterier kan gi tuberkuløs sykdom, både i lungene og i andre organer. En bakterie som kan gi tuberkulose også utenfor lungene (ekstrapulmonal tuberkulose), særlig tuberkulose i lymfekjertler (tuberkuløs adenitt), er mycobacterium bovis, som er den vanlige bakterien ved tuberkuløs sykdom hos kveg. Særlig i et land som Tanzania, hvor 70% av befolkningen bor på landsbygda og hvor kveghold er vanlig, kan overføring av tuberkuløs sykdom fra dyr til mennesker spille en rolle i utbredningen av ekstrapulmonal tuberkulose. Hensikten med dette forskningsprosjektet var å skaffe bakgrunnskunnskap om risikofaktorer for å få ekstrapulmonal tuberkulose, og om hvilke tuberkelbakterier som bidrar til denne sykdommen, samt hvilken sammenheng det er mellom den kliniske diagnosen og de forandringer som kan observeres i vevsprøver fra pasienter med antatt ekstrapulmonal tuberkuløs adenitt. Hovedfunnene var at mycobacterium bovis var årsak til tuberkuløs adenitt i bare ca 10% av tilfellene, mycobacterium tuberculosis ca 40%, mens halvparten av tilfellene var forårsaket av andre typer mykobakterier (kalt atypiske). Noe overraskende fant man at hos en fjerdedel av pasientene med antatt tuberkuløs sykdom, gav ikke dyrkningsprøver og mikroskopisk undersøkelse av vevet holdepunkt for tuberkulose. En del matvaner var assosiert med økt risiko: å spise ukokt kjøtt og å drikke ukokt melk eller blod. Det å ha husdyr (kveg) i bolighuset, dårlig ventilerte hus og lite kunnskap om hvordan tuberkulose smitter gav også økt risiko, likedan at det tidligere hadde vært påvist tuberkulose i familien. For noen stammer var denne risikoen mer framtredende enn andre, særlig for nomadestammer. HIV-infeksjon gav økt risiko for tuberkuløs sykdom med mycobacterium bovis. Hovedkonklusjonene i studien er at det er nødvendig med et nært samarbeid mellom veterinær- og humanmedisinske myndigheter for å lage klare retningslinjer på hvordan man skal kontrollere denne formen for tuberkuløs sykdom. Særlig er dette viktig i lys av den økende utbredelsen av HIV-infeksjon. Det er også nødvendig med bedre retningslinjer for klinisk diagnose, siden det for det store flertallet av pasienter ikke er muligheter for avansert laboratoriediagnostikk (vevsprøver) og siden det sannsynligvis er en viss overdiagnostikk, som igjen legger beslag på knappe helseressurser. Personalia: Tidspunkt og sted for prøveforelesningen: Tidspunkt og sted for disputasen: Kontaktpersoner: Avhandlingen kan lånes på Det medisinske fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte. |