NY DOKTORGRAD
Effekt av trening ved hjertesvikt
 |
"Exercise Training in Congestive Heart Failure:
Evaluation of test protocols and effect on neurohormones, cytokines, heart rate variability and skeletal muscle histology"
Hjertesvikt som følge av akutt hjerteinfarkt, høyt blodtrykk eller klaffelidelser er en av de vanligste innleggelsesdiagnoser ved sykehus i den vestlige verden. Tilstanden domineres av manglende pumpeevne og fører til aktivering av en rekke kompenseringsmekanismer. Hovedsymptomene er utmattelse og økende tungpust. Moderne medisinsk behandling har bedret prognosen og redusert symptomene i denne pasientgruppen de siste 10 år. Trening ble ansett som uforsvarlig for disse pasientene da man mente dette ville føre til en ytterligere forverring av hjertets pumpeevne. De senere årene har man imidlertid blitt klar over at inaktivitet førte til forverring av sykdommen med økende sykelighet og dødelighet. Avhandlingen belyser effekten av trening på stabile hjertesviktpasienter og er basert på 6 artikler publisert i høyt anerkjente kardiologiske, internasjonale tidskrifter.
På grunn av svekket pumpekraft blir forsyningen av oksygen til muskulaturen mindre, melkesyrenivåene stiger og arbeidskapasiteten reduseres betydelig. 12 ukers moderat trening med opptil 40 minutters økter 5 ganger ukentlig forbedret yteevnen. Submaksimal gangtest og utholdelsetest på tredemølle var de mest følsomme metodene for å avdekke dette. Man fant også at melkesyrenivået var redusert under tredemølletest etter 12 ukers trening.
Muskulaturen hos hjertesviktpasienter endres etter hvert som sykdommen utvikler seg. Muskelfibrene blir tynnere og endrer karakter slik at tilført oksygen ikke utnyttes optimalt. Betennelse med henfall av muskulatur er også typisk for langt kommet hjertesvikt. Arbeidet har vist at trening bremser ned denne betennelsesprosessen, og at denne effekten på betennelse også er assosiert med bedre leveutsikter. Avhandlingen dokumenterer at trening hos stabile hjertesviktpasienter er assosiert med en rekke gunstige effekter som også gjenspeiles i bedre arbeidsevne og dermed bedret livskvalitet. Arbeidet er i tråd med nyere internasjonal forskning og underbygger at trening bør være en naturlig del av behandlingen hos pasienter med kronisk stabil hjertesvikt.
Arbeidene er utført ved Forskningsstiftelsen Hjertelaget og ved Sentralsjukehuset i Rogaland, delvis finansiert med midler fra Fina Forskningsfond. Avhandlingen utgår fra Universitet i Bergen, Med. Fakultet, Institutt for Indremedisin, Sentralsjukehuset i Rogaland, Medisinsk avdeling, Kardiologisk seksjon og Forskningsstiftelsen Hjertelaget, Stavanger.
Personalia:
Alf Inge Larsen er født i 1958 i Stavanger og avla medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Bergen i 1988. Han er spesialist i indremedisin og hjertesykdommer, etter videreutdannelse ved Sentralsjukehuset i Rogaland og Haukeland Universitetssykehus. Med stipend fra Unger Vetlesen fikk han grunnutdannelse i intervensjonskardiologi ved University of Calgary/Foothills Hospital, Canada. Han er nå ansatt som overlege ved Hjerteutredningen ved medisinsk avdeling, kardiologisk seksjon ved Sentralsjukehuset i Rogaland med bistilling ved Universitet i Bergen.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
03.06.2004, kl. 16:15. Oppgitt emne: "Betydningen av inflammasjon ved patogenese og behandling ved hjertesvikt"
Sted: Aulaen, 2.etg. i Sydbygget, Sentralsjukehuset i Rogaland, Stavanger
Tidspunkt og sted for disputasen:
04.06.2004, kl. 09:15, Aulaen, 2.etg. i Sydbygget, Sentralsjukehuset i Rogaland, Stavanger.
Kontaktpersoner:
Alf Inge Larsen, tlf. 51543878 / 95889896 / 41513291
Formidlingsavdelingen v/ mediekontakt Monika Sandnesmo, tlf. 55 58 91 70 (a), e-post: monika.sandnesmo@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det medisinske fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte.