NY DOKTORGRAD
Telekom-revolusjonen i Afrika og betydningen av institusjonelle faktorer
 |
"Institutional Legacies at Work in African Telecommunications".
Avhandlingen er en samling av seks artikler som tar utgangspunkt i og analyserer den omfattende restruktureringen telekommunikasjonssektoren har gått gjennom i svært mange land i Afrika på 1990-tallet. Mens Afrikanske land inntil midten av 1990-tallet stort sett var sinker når det gjaldt telekom-reformer, har vi siden den gang vært vitne til en veritabel revolusjon. 16 land sør for Sahara har privatisert sine tidligere statseide telemonopoler og nær samtlige land har åpnet opp for private og internasjonale aktører innenfor nye markedssegmenter som mobiltelefoni og internett. I en rekke land som Ghana, Sudan, Senegal og Elfenbenskysten har en sett en mangedobling av antall telelinjer per 100 innbygger på 3-4 år.
Ved å finansiere reformene og gjennom omfattende rådgivningsaktivitet, har Verdensbanken vært en av de viktigste pådriverne for restruktureringen av sektoren. Selv om avhandlingen i likhet med Verdensbanken setter en sammenheng mellom liberalisering og teknisk utvikling på den ene siden og revolusjonen innen sektoren på den andre, er ett av funnene i avhandlingen at såkalte historisk institusjonelle faktorer ofte er langt viktigere for å forklare et lands suksess innen telekom-utvikling enn om landet har fulgt reform-oppskriftene de ny-liberalistiske reformteoriene prediker.
Gjennom en statistisk sammenligning av 16 lavinntektsland i Afrika, viser avhandlingen at det ikke er Verdensbankens stjerneeksempler som Uganda og Ghana som gjør det best. Tvert i mot er det land som har kombinert en kontrollert åpning av sektoren med å bygge på egen kapasitet og innovasjonsevne som har lykkes best. Den statistiske analysen viser at Senegal er det landet som scorer best på nesten samtlige indikatorer. Senegal har imidlertid langt på vei blitt oversett av en mektig institusjon som Verdensbanken, som heller har fremhevet land som har fulgt de ny-liberalistiske reform-oppskriftene.
Gjennom kvalitative analyser basert på feltarbeid i den tidligere franske kolonien Elfenbenskysten og den tidligere britiske kolonien Ghana, argumenteres det videre for at kolonibakgrunnen har hatt avgjørende betydning for hvilke land som i dag greier å iverksette telekom-reformer på en vellykket måte. På grunn av tradisjonen med sterke etatsbaserte ingeniørhøyskoler i mange tidligere franske kolonier som Senegal og Elfenbenskysten, har en hatt mye større kapasitet til å gjennomføre omfattende reformer enn i et land som Ghana der en ikke har hatt etatsbaserte ingeniør-utdanninger.
At avhandlingen tar opp et tema som ikke bare er aktuelt internasjonalt, men også for norsk næringsliv, illustrerer Telenors problemfylte engasjement i Ghana Telecom. I avhandlingen pekes det nettopp på at telekom-utvikling i Afrika må forstås ut fra historisk institusjonelle faktorer og den politisk-økonomiske konteksten, heller enn en snever tro på reform-oppskrifter, slik Telenor direktørene muligens gjorde da de inngikk en management kontrakt med den Ghanesiske stat sommeren 2002.
Personalia:
Gunnar Guddal Michelsen er født i 1965 og oppvokst i Bergen. Han har hovedfag i administrasjon og organisasjonsvitenskap fra Universitetet i Bergen og en Diplôme d'études approfondies fra Institut d'études politiques de Bordeaux. Han har tidligere arbeidet som koordinator for et masterprogram for utenlandske studenter og er i dag forsker ved Rokkansenteret.
Tidspunkt og sted for disputasen:
02.05.2003, kl. 11:15, Auditoriet, Ulrike Pihls hus, Prof. Keysersgt. 1.
Kontaktpersoner:
Gunnar Guddal Michelsen, tlf. 55 58 86 08, epost: gunnar.michelsen@rokkan.uib.no
Formidlingsavdelingen v/ mediekontakt Ingunn Vie Skare, tlf. 55 58 91 70 (a), e-post: ingunn.skare@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte.