NY DOKTORGRAD
Betydningen av familie-data for risiko-vurdering av svangerskap
 |
"Pregnancy outcome and family data: Heterogeneity of risk, and sibling dependencies. Epidemiological studies of births in Norway, 1967-1998".
Målsettingen for denne avhandlingen har vært å utnytte informasjonen om en mors tidligere fødsler i vurderingen av et pågående svangerskap, for bedre å kunne predikere utfall og eventuelt risiko som knytter seg til forskjellige svangerskapsutfall. De svangerskapsutfallene man har valgt å fokusere på er fødselsvekt, gestasjonsalder (svangerskapsvarighet), medfødte misdannelser og dødelighet.
Arbeidene benytter data fra Medisinsk fødselsregister i Norge fra 1967 til 1998. Enkeltfødslene ble analysert i søskenflokker, slik at analyse-enheten var en mor med hennes barn. Ved denne analysemetoden finner man en klar sammenheng mellom søskens svangerskapsvarighet og mellom søskens fødselsvekt. Dette får innvirkning på dødelighet for barn som er født for tidlig eller er lettere enn gjennomsnittet.
For annenfødte barn som er litt for tidlig født (etter dagens definisjoner) finnes den laveste dødeligheten i de søskenflokkene der også det første barnet var litt for tidlig født. Det samme gjelder for fødselsvekt: Innenfor fødselsvekter som er forenlig med biologisk variasjon (spesielt fra 2000g og oppover) finnes den laveste dødeligheten blant barn som har en fødselsvekt som ikke avviker for mye fra sine søsken.
Denne sammenhengen ble ikke endret om vi tok hensyn til familiens sosiale klasse, vurdert ut fra morens utdannelse og sivilstatus, eller utviklingen i spedbarnsdødelighet over tid. Vi konkluderer derfor at når man skal vurdere risiko for nyfødte ut fra risikofaktorer som er basert på absolutt gestasjonsalder eller fødselsvekt, bør man ta informasjon om søskens gestasjonsalder og fødselsvekt med i betraktningen.
Avhandlingen beskriver ellers at fødselsvekten blant overlevende søsken i søskenflokker der ett av barna dør rundt fødselen, er lavere enn fødselsvekten blant barn i søskenflokker der alle overlever, både for de barna som fødes før og for de barna som fødes etter dødsfallet. Man finner imidlertid et unntak dersom barnet dør som følge av en medfødt misdannelse. I disse tilfellene avviker ikke fødselsvekten til de overlevende søsknene fra det man finner i familier der ingen av barna dør rundt fødselen.
Barn som fødes med medfødte misdannelser har lavere fødselsvekt enn friske barn. Imidlertid finner vi at i en søskenflokk der ett eller flere barn har medfødte misdannelser, er fødselsvekten til ikke-misdannede søsken ikke forskjellig fra det man finner i søskenflokker uten misdannelser. Dette funnet var uventet, og taler imot at redusert fostervekst (som har en tendens til å gjenta seg i søskenflokker) er en primær årsak til utviklingen av en medfødt misdannelse.
Avhandlingens hovedbudskap understreker betydningen av at man både innen svangerskaps-omsorgen, men også innen perinatal forskning, tar opplysninger en mor kan gi om sine tidligere svangerskap og fødsler med i betraktning.
Personalia:
Kari Klungsøyr Melve er født i Bergen i 1961, og avla medisinsk embedseksamen ved Universitetet i Bergen, 1988. Etter avsluttet turnustjeneste i Møre og Romsdal, har hun sin kliniske bakgrunn fra allmennmedisin (fra 1989 til 1997). Hun har siden 1997 vært tilknyttet Universitetet i Bergen, Institutt for samfunnsmedisinske fag, hvor hun for tiden er førsteamanuensis. Avhandlingen utgår fra Seksjon for medisinsk statistikk ved dette Insituttet, i samarbeid med Medisinsk fødselsregister i Norge.
Tidspunkt og sted for disputasen:
20.05.2003, kl. 10:15, Store auditorium, Sentralblokken, Haukeland universitetssykehus.
Kontaktpersoner:
Kari Klungsøyr Melve, tlf.: 55974610, epost: kari.melve@isf.uib.no
Formidlingsavdelingen v/ mediekontakt Ingunn Vie Skare, tlf. 55 58 91 70 (a), e-post: ingunn.skare@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det medisinske fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte.