Universitetet i
Bergen : Doktorgrader : 2003
NY DOKTORGRAD Evolusjon i dyphavet
"Phylogeny, evolution and biogeography of the mysid genus Pseudomma (Crustacea, Peracarida, Mysidacea), including a phylogenetic analysis of the order Mysidacea". Et evolusjonsperspektiv på biologisk mangfold innebærer at innsikt i slektskap og avstamming (fylogeni) er nødvendig, ikke bare for å forstå utviklingen av biologiske særtrekk og fellestrekk hos ulike organismegrupper, men også for å forstå historien til det vi oppfatter som arter, utbredelsesmønstre og økosystemer. Meland har studert krepsdyrgruppen Mysidacea (pungreker) ved sammenligninger av bygningsmønstre og arvestoff (DNA), og brukt nye analysemetoder for å beregne sannsynlighet for slektskap mellom krepsdyrgrupper. Hans resultater sår tvil om gjeldende klassifikasjonssystem, der pungrekene regnes for å være nært beslektet med blant annet amfipoder (inkludert tanglopper) og isopoder (inkludert tanglus). De tyder derimot på at pungrekene utgjør to ulike utviklingslinjer, der den ene er nærmere beslektet med tifotkreps, slike som krabber og reker. Meland har spesielt studert slekten Pseudomma, som har mange arter i alle verdenshav og særlig forekommer på store dyp. Pseudomma-artene er svært like. Det kunne tyde på at de er relativt unge arter, som har hatt liten tid til å utvikle store bygningsmessige forskjeller. Fylogeni, utbredelsesmønstre og store genetiske forskjeller indikerer imidlertid på at Pseudomma er så gammel at kontinentaldrift kan har vært medvirkende til de eldste forgreningene i artsdannelsen, blant annet med utvikling av en separat utviklingslinje i Atlanterhavet. Pseudommas stamtre viser dessuten at det nordlige Atlanterhavet, etter den første åpningen av Beringsstredet, har fått tilførsel av arktiske arter med opprinnelse i Stillehavet. Personalia: Tidspunkt og sted for disputasen: Kontaktpersoner: Avhandlingen kan lånes på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte. |