NY DOKTORGRAD
Pasient-foreldre analyser av leppe og ganespalte
 |
"Genetic Epidemiological Studies of Orofacial Clefts in Norway - A Population-based Case-parent Triad Approach".
Leppe og ganespalte omfatter flere typer medfødt spalte gjennom leppen, kjeven og ganen. Ofte skilles det mellom to typer: leppespalte (med eller uten ganespalte) og ganespalte uten leppespalte. Norge har en av de høyeste registrerte forekomster av leppespalte i verden (ca. 2 av 1000 fødte), mens forekomsten av ganespalte ikke er spesielt høy sammenlignet med andre land (ca. 1 av 1000 fødte).
Forskerne har så langt ikke klart å finne ut årsakene til at noen barn fødes med leppe-ganespalte. Arv antaes å spille en rolle. Undersøkelser av norske familier viser at risikoen for leppespalte er vel 4% dersom et søsken eller en av foredrene har leppespalte. I de fleste tilfeller har imidlertid ingen andre familiemedlemmer hatt leppe eller ganespalte. Det er uklart hvilke spesifikke gener som er involvert i utviklingen av leppe og ganespalte, men gener som har en direkte funksjon i dannelsen av fosterets gane og overleppe, så vel som gener som styrer viktige stoffskifteprosesser som nedbrytning av ugunstige kjemikalier og omsetning av vitaminer etc. kan ha betydning. Studier av miljøfaktorer har pekt på at mors røyking tidlig i svangerskapet, samt alkoholinntak, kontakt med forskjellige ugunstige kjemikalier, og lavt inntak av folsyre (et B-vitamin) kan være av betydning.
Hovedmålsetting for Jugessurs avhandling har vært å utnytte materialet samlet gjennom prosjektet "Svangerskap, arv og miljø" i regi av Medisinsk fødselsregister i Norge for å studere betydningen av et utvalg kandidatgener og mulig samspill med relevante miljøfaktorer. Studien omfatter 262 barn født i perioden 1996-1998 i Norge med leppe-ganespalte samt deres foreldre. Vi har studert i alt fire gener som befinner seg på fire forskjellige kromosomer med betegnelsene TGFA (2p13), TGFB3 (14q24), MSX1 (4p16), og MTHFR (1p36). De tre første genene kan være viktige for at ganen og overleppen vokser riktig sammen, mens MTHFR spiller en sentral rolle for kroppens evne til å utnytte folsyre. Det spesielle med denne studien er at bidrag fra både barnets og fra begge foreldres gener er blitt undersøkt.
Resultatene antyder en 3 ganger økt risiko for ganespalte hos barn som har to kopier av en variant av TGFA-genet (både fra mor og fra far) og ytterligere økt risiko dersom barna samtidig har to kopier av en variant av MSX1. Dette antyder en mulig interaksjon mellom genene TGFA og MSX1. Vi ser imidlertig ingen slike effekter for leppespalte. I likhet med en del andre studier antyder arbeidet en økt risiko for ganespalte dersom barna har et bestemt variant av MTHFR-genet. Igjen synes dette å gjelde kun ganespalte og ikke leppespalte. Resultatene antyder også et mulig samspill mellom mors inntak av folsyre tidlig i graviditeten og MTHFR genet hos barnet. Analysene fant ingen tegn til samspill mellom TGFA-genet og henholdsvis mors røyking, alkoholinntak, bruk av multivitaminer og folsyre.
Avhandlingen illustrerer bruken av data fra barn med leppe eller ganespalte til å utforske effekter av både barnets og begge foreldrenes gener, og samspill mellom genene og miljøfaktorer for å avklare årsaker til leppe eller ganespalte. Studien gir imidlertid ingen definitive svar, men bekrefter at forskerne bør fortsette studiene av de aktuelle genene og miljøfaktorene.
Personalia:
Astanand Jugessur (31) er født og oppvokst på Mauritius. Han tok Cand.scient.-eksamen i biokjemi og molekylærbiologi i 1998 ved Molekylærbiologisk Institutt, Universitetet i Bergen. I 1999 ble han ansatt, med stipend fra Norges forskningsråd (NFR), som stipendiat ved Seksjon for medisinsk statistikk (SMIS), Universitetet i Bergen. Arbeidene i avhandlingen ble utført både ved Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin (MGM), Haukeland universitetssykehus i Bergen, Dr. Jeff Murrays laboratorium i University of Iowa, og National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS) i North Carolina, USA. Avhandlingen utgår fra Seksjon for medisinsk statistikk, i samarbeid med Medisinsk fødselsregister i Norge. Etter disputasen blir Jugessur engasjert ved samme avdeling som postdoktorstipendiat
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
04.09.2003, kl. 09:15. Oppgitt emne: "Molecular mechanisms for how genes may contribute to complex diseases"
Sted: Store auditorium, Sentralblokken, Haukeland universitetssykehus.
Tidspunkt og sted for disputasen:
04.09.2003, kl. 10:30, Store auditorium, Sentralblokken, Haukeland universitetssykehus.
Kontaktpersoner:
Astanand Jugessur, tlf. (a): 55 58 85 17, epost: Astanand.Jugessur@molmed.uib.no
Formidlingsavdelingen v/ mediekontakt Monika Sandnesmo, tlf. 55 58 91 70 (a), e-post: monika.sandnesmo@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det medisinske fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte.