NY DOKTORGRAD
Verdigrunnlag for færøysk helsepolitikk
 |
"Kunnskap og makt i færøysk helsepolitikk 1820 - 1970"
Studien belyser hvordan kunnskap påvirker og påvirkes av samtidens politiske tenkning. Den er en bredt anlagt analyse av verdigrunnlaget for utformingen av et offentlig helsevesen på Færøyene, fra tidlig på 1800-tallet til den første tiden etter at hjemmestyret ble innført i 1948. I hele perioden har det blitt sett som naturlig at politikkutformingen skulle tilpasses færøyske forhold. Vurderingene om hvilke helsepolitiske tiltak som skulle iverksettes på Færøyene, har som regel bare involvert noen få personer, som da har vært talsmenn for det de oppfattet som lokale interesser. Legene med sin vitenskapsbaserte kunnskap har hatt en særlig sentral rolle. Deres problemforståelse sees i sammenheng med andre hendelser og politiske spenninger i samtiden. En av disse gjelder Færøyenes relasjoner til den danske statsmakten, fra enevoldstiden og overgangen til en demokratisk liberal nasjonalstat, til massedemokrati og framveksten av en velferdsstat.
Det empiriske utgangspunkt tas i kunnskapsprodusenters, og da særlig legers, skriftlige framstillinger av helseforholdene på Færøyene. Disse tekstene gjenspeiler legenes sykdomsforståelse, men også deres opplevelser av de sosiale forholdene på øyene og deres holdninger til det nasjonale spørsmål. Tekstene forteller om den betydning som ny kunnskap om bakterier og vitaminer fikk for den offentlige helsepolitikken, men også om kunnskapsprodusentenes holdninger til deprivatisering og et utvidet offentlig ansvar for folkehelsen. Studien avtegner et mannsdominert elitistisk politisk system, der deltakerne, særlig i den siste fasen av det historiske forløpet, så det som viktig å bevare det som de betraktet som særfærøyske verdier: at familieforsørgerne hadde ansvar for husholdningenes levekår, og at hjelp og omsorg ble sikret gjennom gjensidige bytteordninger. Dette er med på å forklare at man på Færøyene baserte seg på at folkehelsen ble tatt vare på i den private sfære, også etter framveksten av de skandinaviske ikke-familiebaserte velferdsmodellene.
Personalia:
Beinta í Jákupsstovu kommer fra Færøyene. Hun tok cand.polit.-graden i 1982 ved Institutt for offentlig administrajon og organisasjonskunnskap, UiB. Siden 1987 har hun vært ansatt ved Høgskolen i Molde, nå som høgskolelektor ved Institutt for samfunnsfag. Arbeidet med avhandlingen har delvis blitt finansiert av den danske Forskningsstyrelsen gjennom et prosjekt ved Fróðskaparsetur Føroya: "Færøerne. Tradition og modernitet. Et helhetsprojekt om den sociokulturelle udvikling på Færøerne".
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
11.09.2003, kl. 15:15. Oppgitt emne: "Et kjønnsperspektiv på færøyisk helse- og sosialpolitisk utvikling."
Sted: Ulrike Pihls hus, Professor Keysersgt. 1
Tidspunkt og sted for disputasen:
12.09.2003, kl. 10:15, Ulrike Pihls hus, Professor Keysersgt. 1
Kontaktpersoner:
Beinta í Jákupsstovu, tlf 71214208 (a), 71244318 (p), epost: Beinta@himolde.no
Formidlingsavdelingen v/ mediekontakt Monika Sandnesmo, tlf. 55 58 91 70 (a), e-post: monika.sandnesmo@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte.