NY DOKTORGRAD
Helicobacter pylori infeksjon: Oppdatert behandling og relasjon til livsstil og matvareintoleranse
 |
"Helicobacter pylori infection. Update on management and relationship to lifestyle and food intolerance."
Hele 10% av befolkningen utvikler magesår i løpet av livet. I 1983 ble det oppdaget at bakterien Helicobacter pylori er hovedårsaken til sårene. En ny metode ble introdusert i Norge i 1990-årene og har revolusjonert behandlingen: Sykdommen, som tidligere var kronisk og tilbakevendende, kan nå fjernes for godt.
Et spørreskjema ble sendt til over 1700 magespesialister i Norden i 1998 for å undersøke hvordan de praktiserte denne nye behandlingen. Over 99% behandlet pasienter med magesår med antibiotikakur. Vismut-basert primærbehandling var nesten begrenset til Norge. I Finland behandlet leger pasienter med diagnoser andre enn magesår oftere med antibiotika, de brukte claritromycin sjeldnere og kontrollerte resultatet av behandlingen oftere.
To store behandlingsstudier ble utført i Bergen på magesår. Den første viste at metronidazol er en nødvendig del av vismut trippelbehandling selv og den økte forekomsten av diaré og smerter i buken.
I en annen studie ble et nytt preparat prøvd ut, Pylorid, sammen med forskjellige antibiotika. Forsøket på å fjerne bakterien var vellykket hos bare 83% av røykere, men hos 93% av tidligere røykere og 100% av de som aldri hadde røykt. Før behandlingsstart hadde de med magesår og katarr like plagsomme symptomer. Ett år senere var 99% av de med magesår og 75% med katarr blitt bedre. Magesmerter, reflukssymptomer, dårlig fordøyelse og evnen til å spise og sove ble bedre hos begge grupper, men mer hos de med magesår.
Tidligere var ingen grundig studie blitt utført for å se hva som skjedde med pasienters livsstil etter eradikasjon av Helicobacter. Hvis de hadde misbrukt sin friske mage for å leve et usunnere liv kunne helsegevinsten ha blitt negativ. Andel røykere blant pasienter yngre enn 60 år økte noe, de med magesår og kvinner drakk noe mer alkohol og pasientene drakk litt mer kaffe. Men heldigvis var det ingen store forandringer i livsstil, og de tålte matvarer bedre. Man konstaterte også at den store bedringen i symptomer ikke kunne forklares ut fra bedre livsstil, mer bruk av syrehemmere eller mindre bruk av betennelsesdempende midler. Bedringen var derfor kun et resultat av eradikasjon av bakterien Helicobacter.
Personalia:
Snorri Olafsson, f. på Island 1953, tok medisinsk embetseksamen 1978 på Island, og norsk tilleggsprøve i 1990. Spesialist i indremedisin og fordøyelsessykdommer. Overlege ved Medisinsk avdeling, Haukeland universitetssykehus.
Tidspunkt og sted for disputasen:
25.09.2003, kl. 10:15, Store auditorium, Sentralblokken, Haukeland Universitetssykehus
Kontaktpersoner:
Snorri Olafsson, epost: olafsson@online.no
Formidlingsavdelingen v/ mediekontakt Monika Sandnesmo, tlf. 55 58 91 70 (a), e-post: monika.sandnesmo@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det medisinske fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte.