NY DOKTORGRAD
Miljøvennlig elektrisitetsproduksjon i et liberalisert kraftmarked
 |
"Essays on Liberalized Energy Markets"
I 1991 var Norge blant de første landene i Nord-Europa til å liberalisere sitt elektrisitetsmarked. Etter hvert har de andre nordiske landene kommet etter og Danmark, Finland, Norge og Sverige utgjør nå et felles nordisk elektrisitetsmarked. Restruktureringen av energimarkedene har brakt frem en rekke interessante forskningstemaer. Denne avhandlingen har som målsetting å bidra til forståelsen av noen av utfordringene knyttet til liberaliserte energimarkeder.
En av de store utfordringene innenfor energisektoren i årene som kommer knytter seg til å få til en økonomisk effektiv utvikling av produksjon av elektrisitet fra fornybare energikilder, såkalt grønn elektrisitet. Fornybare energikilder, som for eksempel vind og biomasse, har vanligvis en kostnadsulempe i forhold til konvensjonelle energikilder (kull, olje og naturgass). Overlatt til seg selv i et fritt marked er det derfor vanskelig å se for seg at fornybare energikilder skal få noen vesentlig utbredelse. Hoveddelen av avhandlingen omhandler derfor problemstillinger knyttet til miljøvennlig elektrisitetsproduksjon i et liberalisert marked. Blant annet fokuseres det på faktorer som påvirker investeringer i produksjonsteknologier som benytter fornybare energikilder. Ett av resultatene er at usikkerhet knyttet til utviklingen i prisen på konvensjonelle energikilder kan bidra til å utsette investeringer i miljøvennlig elektrisitetsproduksjon. Videre fokuserer avhandlingen på et system som skal bidra til å øke produksjonen av grønn elektrisitet. Ordningen er tenkt å erstatte tradisjonelle systemer som typisk har vært basert på ulike former for subsidier. Ideen baserer seg på såkalte "grønne sertifikater", og er allerede i ferd med å bli iverksatt i en rekke europeiske land. Sverige er allerede kommet i gang, mens norske myndigheter har vedtatt å implementere "grønne sertifikater" fra 2005. Hovedideen bak ordningen er at markedskreftene skal bidra til en effektiv utbygging av produksjon av grønn elektrisitet. I avhandlingen pekes det imidlertid på en rekke problemer ved denne ordningen. Blant annet viser analysene at eksistens av markedsmakt i kraftmarkedet vil kunne undergrave det grønne sertifikatsystemet og redusere det til et tradisjonelt subsidiebasert system. Et annet resultat viser at grønne sertifikater er et upresist virkemiddel i forhold til å oppnå økt produksjon av grønn elektrisitet.
Personalia:
Gjermund Nese født 1970 kommer fra Askøy. Han tok cand.polit.-graden i 1996 ved Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen. Siden har han vært ansatt ved Samfunns- og Næringslivsforskning (SNF), nå som forsker ved Senter for næringsøkonomi og økonomisk politikk. Arbeidet med avhandlingen har blitt finansiert av Nordisk Energiforskningsprogram og SNF.
Tidspunkt og sted for prøveforelesningen:
07.11.2003, kl. 10:15. Oppgitt emne: Pros and Cons of numerical economic policy modeling
Sted: Auditorium 4 i Jusbygget på Dragefjellet, Magnus Lagabøtespl. 1
Tidspunkt og sted for disputasen:
07.11.2003, kl. 13:15, Auditorium 4 i Jusbygget på Dragefjellet, Magnus Lagabøtespl. 1
Kontaktpersoner:
Gjermund Nese, tlf 55 95 95 21, epost: gjermund.nese@snf.no
Formidlingsavdelingen v/ mediekontakt Monika Sandnesmo, tlf. 55 58 91 70 (a), e-post: monika.sandnesmo@form.uib.no
Avhandlingen kan lånes på Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek. For kjøp/bestilling: kontakt kandidaten direkte.